Spørsmål
De siste årene fra rundt 8 klasse har jeg hatt er turbulent forhold til min lillesøster som er 4 år yngere enn meg. Jeg har vært ganske overbeksyttende og hatt et kritisk blikk til vennen hennes. Jeg har den siste tiden slit med å forhold meg til at hun er blitt en ungdom og at hun oppholder seg de samme stedene som jeg har oppholdt meg i som ungdom( fritidsklubb, område i Oslo øst). Jeg har hatt en indre uro knyttet til dette som har gjort meg til en person jeg ikke vil være. Jeg har stemmer i hodet som overtenker alle scenarioer og ting knyttet til henne og hennes venner. I tilegg klarer jeg virkelig ikke å få et avslappet forhold til henne og hennes venner når de er rundt og jeg føler jeg overtenker og blir til en kjip person. Jeg tenker ofte på om dette forholdet til henne kan ha noe med vold jeg har opplevd i fortiden av en foreldre( ikke kontakt med nå) volden skjedde ofte knyttet til favorittisering av henne og straff pga krangel med henne. er dette pga psykiske traumer?
Sosionom svarer
Det er vanlig å være overbeskyttende ovenfor småsøsken, samtidig er det kanskje ikke så rart at du opplever dette ekstra mye ovenfor søsteren din med tanke på hva dere har gått igjennom sammen?
Det å være utsatt for vold gjør noe med oss. Det gjør noe med ditt forhold til deg selv, og det gjør noe med ditt forhold til andre. I tillegg så forteller du at du ble straffet for måten du samhandlet med søsteren din, noe som kanskje har gjort at du har blitt spesielt anspent ovenfor henne. Du er antakelig bekymret for henne, vil at hun skal ha det bra. Samtidig som du kanskje er litt sint på henne også? Mange kjenner også på det ovenfor et søsken de har blitt forskjellsbehandlet ovenfor. Dette kan være svært vanskelige følelser å holde på, spesielt om du ikke har snakket mye med noen om dette før. Kanskje dette gjelder for deg også?
Når du forteller om bekymringen du har ovenfor søsteren din, høres det litt likt ut som en mor som bekymrer seg for barnet sitt. Er det slik at du kanskje har vært litt mamma for søsteren din? Har du litt for mye ansvar ovenfor henne? Eller kanskje det ikke er så mange andre som stiller opp for henne eller setter krav til henne?
Uansett høres disse bekymringene vanskelige ut for deg å bære. Er det slik at det faktisk er noe å være bekymret for? Bruker hun rusmidler eller gjør hun kriminelle handlinger, eller noe annet som dere trenger å ta tak i? Eller er det mer din redsel som skaper disse bekymringene? Om det er det sistnevnte, kan det å jobbe med å legge vekk disse bekymringene være nyttig. Jeg legger ved en artikkel om dette.
Du spør om dette kan være psykiske traumer. Det er vanskelig for meg å si noe om, men jeg vil anbefale deg å ta kontakt med noen i hjelpeapparatet dersom du er bekymret for det og trenger noen å snakke med. Du kan jo starte med samtaletilbudet til studentsamskipnaden din.
Vennlig hilsen
Klinisk sosionom