Spørsmål
Hei, jeg er en 26 år gammel gutt som i Mai i fjor mista faren min. Han var alkoholiker og dødde i en alder av 68. Han bodde de 3 siste årene i utlandet og dødde i følge dødsattesten av hjerteinfarkt i det landet han bodde i, et u-land uten noen form for helsepersonell som i Norge. Det som er det triste er at han ikke hadde reiseforsikring så vi fikk aldri han hjem til Norge igjen på grunn av manglende ressurser og dårlig økonomi. Jeg har derfor ikke fått sørget normalt, og drukner heller følelsene i jobb og studier. Jeg har på en måte det ikke bra, men samtidig så kan jeg ikke koble følelsene til min fars død. Jeg har heller ikke hatt så god kontakt med faren min de siste 10 årene. Vi er en familie som har hatt det utrolig vanskelig etter at besteforeldrene mine dødde for over 10 år siden. De holdt oss sammen som en familie og vi alle inkludert meg selv var veldig glad i dem. Når de ble borte så gikk hele familien i oppløsning og har aldri blitt det samme igjen.
Sosionom svarer
Så vondt å høre at du har mistet faren din på denne måten. Både ved at han var alkoholiker, at du ikke har hatt noe med ham å gjøre de siste ti årene, og at dere ikke fikk ham hjem til Norge.
Det kan jo være mange årsaker til at du ikke klarer å sørge helt normalt. En av dem er at du ikke helt klarer å slippe det til. Det er ikke så lett å vite hva som er riktig i en slik prosess, men å ikke tillate følelsene og heller distrahere deg med jobb eller skole kan gjøre at sorgen blir mer langvarig. Det gjør at du ikke helt får bearbeidet det du trenger å bearbeide. Tror du at det kan være slik for deg?
En annen grunn til at du ikke klarer å sørge som du tenker du burde, kan være at du ikke hadde han tett på deg de siste årene i livet hans, og at du derfor ikke merker at han er borte på samme måte. Kanskje du sa farvel til ham for mange år siden? Kan det være at du tenker at du bør være mer lei deg enn du er? Kanskje du til og med er sint på ham og at dette er mer det som kommer opp enn tristhet. Det høres jo ut som at han valgte bort deg og familien din til fordel for alkohol og et annet land, jeg vil tro at dette har gjort noe med hva du føler for ham.
Er du alene i dette, eller snakker du med noen om det? Dette høres såpass vanskelig ut, at dersom du ikke har noen gode mennesker rundt deg, kan det hende det vil være fint for deg å prate med noen andre. Jeg sender med informasjon om sorggrupper, mange som har mistet noen nære synes dette er veldig fint og hjelpsomt. Jeg kan på det varmeste anbefale det. Ellers kan du kontakte din samskipnad for å bli vurdert til et samtaletilbud, hvis du tenker at det passer bedre.
Jeg håper du får det bedre!
Vennlig hilsen
Klinisk sosionom