Spørsmål
Hei, jeg trenger litt hjelp og oppklaring. Jeg har akkurat i dag fått vite at faren min døde av hjertestans. Litt merkelig situasjon det her, for han var en narsesistisk person som bare drakk og tenkte ikke på noen andre enn seg selv. Jeg har nesten ikke hatt kontakt med han siden jeg 12 år gammel. Jeg har vist lenge at han ikke lever et sunt liv og at han kommer til å bli borte snart. Når jeg fikk beskjeden ble jeg bare skjokka og ikke lei meg. Jeg skammer derfor meg litt for at jeg ikke blir lei meg slik som jeg tenker er vanlig i en slik situasjon. På en annen side viste jeg at han ikke brydde seg om meg i det hele tatt, og at han bare drakk i hele oppveksten min. Jeg sitter nå igjen og er ikke glad eller lei meg. Føler meg bare tom, og lite motivert til noe. Har også eksamen om 3 uker innenfor det studiet jeg tar. Vet ikke hva jeg skal gjøre, eller hvordan jeg skal klare å komme meg etter slik opplevelse.
Psykolog svarer
Så fint at du skriver inn til oss, nå når du har mistet din far og strever med å forstå og akseptere dine reaksjoner. Aller først er det viktig å si at vi reagerer veldig forskjellig på sorg, og at opplevelsen av tomhet som du beskriver er definitivt en av reaksjonene som kan komme. Du skrev til oss også den dagen du fikk dødsbudskapet og ofte kan det komme ulike følelser i tiden fremover. Det kan fortsatt være tomhet, men også lettelse, frustrasjon, nedstemthet, sinne og andre følelser. Du beskriver at du har hatt en vanskelig relasjon til din far da han har strevd mye på sin side og i liten grad har vært tilstede for deg. Det er leit å høre at det er slik det har vært for deg i din oppvekst. Det at du ikke kjenner så mye på at du er lei deg, tenker jeg er naturlig ut i fra at dere har hatt liten kontakt over lang tid og at relasjonen også var vanskelig. La følelsene dine komme som de er, aksepter dem og gjør det du trenger for å ta vare på deg selv i den situasjonen du er i. Her er det ikke rette eller gale følelser.
Du sier at du kjenner deg tom, og ikke motivert til å gjøre noe, og du er litt usikker på hva du skal gjøre. Jeg vil anbefale deg å fortsette med med dine daglige rutiner, men gi deg tid og rom til å snakke med venner, være sammen med de som står deg nær og gjerne dele hva du står i og hvordan du har det. Hvis du opplever at det er vanskelig med konsentrasjon, se om det hjelper med litt mer pauser, kortere dager eller andre tilpasninger. Jeg vedlegger en artikkel om sorg, som nettopp beskriver hvordan sorg kan påvirke oss og nyansene i sorg.
Hvis du tenker at det du har behov for å snakke med noen finner det flere alternativer. Du kan ta kontakt med din samskipnad og etterspørre et samtaletilbud, samt at det ved enkelte læresteder er både studentprest og studenthumanist.
Vennlig hilsen fra psykologen