Spørsmål
Jeg har en venn jeg traff i en forening som jeg liker kjempegodt. Ønsker å bli bedre kjent og ta initiativ til å henge, men jeg syns også han er kjekk og "kjærestemateriale", for han er en så fin fyr. Jeg har kjæreste. Som jeg ønsker å være med, men føler meg heller ikke sikker på at vi er like nok til å være sammen "for alltid". Denne vennen ble jeg kjent med da jeg var singel, og jeg husker jeg ble skuffa da han sa han hadde kjæreste. Han ble singel kort tid etter at jeg fikk kjæreste for snart et år siden, og etter det syns jeg han har sett på meg med litt ekstra nervøsitet og interesse. Vi har bare sett hverandre et par ganger siden det gjennom arrangementer. Tipper vi begge finner den andre litt ekstra sjarmerende. Jeg har få venner og det er få jeg får så lyst til å bli bedre kjent med og føler jeg passer så godt sammen med interessemessig. Er det en dårlig idé å prøve å bli bedre og nærere venner og spørre om å henge sammen alene (i en friendzone)?
Sosionom svarer
Jeg skjønner at dette er et dilemma. Og det finnes kanskje ikke noe fasitsvar på hva som er best å gjøre her, men dersom du begynner å henge med ham, kan vi kanskje tenke oss at det vil være å leke litt med ilden.
Du forteller at du har en kjæreste, og at du er ganske fornøyd med ham. Hva vil han tenke dersom du får deg en ny kjekk venn du liker kjempegodt? Og hva ville du tenkt dersom du hadde vært i hans sko? Jeg tenker litt på hva din nåværende kjæreste betyr, og om du egentlig ønsker å fortsette å være kjæresten hans, eller om du er sammen med ham inntil du finner noen som passer bedre?
Du forteller at du ble skuffet for over et år siden når gutten i foreningen hadde kjæreste, så en del av deg er nok ganske så betatt av ham? Noen mennesker vi treffer i livet gir oss noe viktig og treffer oss på en måte som er vanskelig å motstå. Deler du og gutten i foreningen en dypere forståelse, en gjensidighet eller gjenkjennelse som er sjelden? Eller handler dette mer om tiltrekning ovenfor den andre gutten som kanskje er mer flyktig eller forbipasserende? Det kan være vanskelig å vite kanskje, men det kan være fint å tenke igjennom hva det er med denne gutten du liker så godt.
Jeg tenker det kan være dumt å sette deg selv i en situasjon hvor du potensielt kan komme til å være utro og gjøre ting du vil angre på senere, men det kan også være dumt å gå glipp av en sjelden person du setter stor pris på. Kan du på noe vis forsøke å rydde i tankene og følelsene dine, slik at du kan gjøre ting rett ovenfor disse to guttene? Og dersom du velger å bli bedre kjent med den nye, hvordan kan du hjelpe deg selv til å ikke bli (ytterligere) forelsket i ham? Og hva skal du gjøre dersom du blir ordentlig forelsket i ham? Kanskje en del av deg også håper på det?
Vennlig hilsen
Klinisk sosionom