Spørsmål
Hei. Jeg droppet ut av lærerstudiet for 1,5 år siden med ambisjoner om å studere til å bli veterinær. Jeg måtte ta opp en del fag som privatist. Jeg tar opp kjemi 1 for tiden og matte, men jeg har innsett at dette er utrolig vanskelig selv om jeg har jobbet jevnt dette semesteret og kommer ikke til å få de karakterene som er krevd for å komme inn. Jeg er 25 og syntes det er ganske flaut å ta opp fag fra før av og det i tillegg feile totalt på noe jeg har brukt så mye tid og penger på er helt forferdelig. Jeg vet ikke egentlig om jeg vil studere veterinær en gang. Jeg følte det var noe jeg sa bare for å ha noe å si til folk, selv om jeg ikke har peiling på hva jeg vil bli. Jeg er helt fra meg nå og vet ikke hvilken retning jeg skal gå. Hjelp hva skal jeg gjøre.
Klinisk pedagog svarer
så fint at du tar kontakt med studenter spør. Det kan være nyttig å lufte bekymringer med noen. Først og fremst vil jeg si at det er veldig forståelig at du kan kjenne på fortvilelse knyttet til dette. Jeg tror også det er mange som kjenner på det du beskriver, både press utenifra i å studere, bli noe, og usikkerheten til hva det er man egentlig vil. For noen er det åpenbart alt i ung alder hva man ønsker å jobbe med eller få ut av livet, men for langt flere er dette en lengre prosess å finne ut av.
Å kjenne på press og forventninger fra andre kan være veldig strevsomt, og det kan være med på å forsterke frykten vi har for å ikke finne ut av hva vi vil. Det som kan være nyttig når vi står i situasjoner der vi kjenner på stress og tvil, kan være å jobbe med aksept. Når noe i livet ikke blir sli vi ønsker eller håper, blir vi ofte grepet av fortvilelse, og alt vi kjenner på er at vi skulle ønske at ting var annerledes. Gjennom å akseptere at ting er som de er, er det lettere for oss å komme oss igjennom og videre i slike perioder, og det blir ofte mye lettere for oss å håndtere det vi står i.
Selv om du skulle ønske at situasjonen knyttet til studiene var annerledes, så kanskje du bare må omfavne det du har? Det kan være nyttig å skifte fokus, ved å ikke gremmes over at ting ble som de ble, men heller se på hvilke muligheter dette gir. I stede for å tenke at du sløser bort tid, så kan du se på hva du har lært, både om deg selv og de fagene du har tatt. Videre tenker jeg at du enda er ung, og at du har veldig mange år i arbeidslivet forran deg. Tiden de er i nå som ung voksen med få forpliktelser er på mange måter unik. Nyt dette, og bruk de mulighetene dette gir!
Legger ved noen artikler som kan være nyttig for deg å lese.
Ønsker deg lykke til videre,
Vennlig hilsen klinisk pedagog