Å ikke føle seg kvalifisert
Jeg føler stadig på det at jeg ikke er kvalifisert for noe. Noe jeg kjente på da jeg var ferdig med bachelor, var at jeg ikke følte meg ferdig utlært. Jeg syntes det var vanskelig å skrive jobbsøknader, for jeg visste ikke hva det egentlig var jeg kunne bidra meg. Det jeg imidlertid har forstått, er at det ikke er noen som forventer at du skal kunne alt. Min erfaring er at det er fordelaktig å være ny i arbeidslivet, for da har man muligheten til å stille alle disse dumme spørsmålene. Det man trenger å kunne, vil man lære seg, og folk flest er villige til å hjelpe deg gjennom lærings-prosesse.
Press fra alle kanter
Jeg har følt en del på at jeg burde vite hva jeg vil og vite hva livsplanen min er. Spørsmål om fremtid og karriere kommer frem i alle sosiale settinger, både på middag hjemme hos mamma og på vors med andre studenter. For meg skaper dette et internt press, som bunner i at jeg burde vite hva jeg kan og jeg at jeg burde lage en plan på hvordan fremtiden min ser ut. Dette er imidlertid et press jeg har lagt på meg selv, og ikke i det hele tatt noe jeg “burde”.
Veien blir til mens man går
Hvis jeg skal forsøke å tenke rasjonelt på fremtiden min, vet jeg jo at det ikke egentlig er så farlig. Jeg har en viss forståelse på hva jeg liker å holde på med og foreløpig har livet mitt oppstått som en sekvens av tilfeldigheter. Min ideologi er at så lenge jeg holder på med noe jeg liker, kommer jeg til å ende opp riktig sted uansett. Med det i bakhodet, skal jeg fortsette å gjøre mitt beste i det jeg holder på med og ha det morsomt i prosessen. Da kommer de riktige mulighetene til å åpne seg, slik det har gjort frem til nå. Konklusjonen er at det går greit å ikke være helt sikker på hva man vil eller hva man kan.