Spørsmål
Hei, skal starte å studere en bachelor til høsten. Gruer meg. Har ikke studert på to år, og er full av krisemaksimering. Jeg er en sånn person som aldri ser at jeg er flink i noe, feks en gang var jeg sikker på å få dårlig karakter på videregående men fikk 6. så når det gjelder å lese til eksamen og arbeidskrav, så er jeg veldig stresset. Hvis jeg får til oppgaver og sånt, så er det ikke godt nok. Alt skal være perfeksjon, jeg skal kunne alt helt til kjernenivå perfekt, selvom ikke faget tilsier at man skal det.liksom at jeg skjønner absolutt alt, hvis vi bare skal lære grunnleggende om noe og ikke avansert så lærer jeg hele spekteret i dybden selvom jeg ikke trenger det. Så jeg overarbeider hjernen min nå, er så redd. Har bare «tenk hvis» tanker hele tiden inni hode i katastrofal retning. Hvordan takle dette?
Klinisk sosionom svarer
Dette er slitsomt! Jeg forstår godt at du gruer deg. Det virker som at noe rundt å prestere på skolen trigger masse i deg. Og at kravene du stiller til deg selv er helt umenneskelige.
Jeg har masse jeg har lyst til å si til deg i denne forbindelsen, og skal forsøke å dele det opp to forståelige deler.
Selvfølelse
Selvfølelse er det du mener om deg selv. Noen kan tenke at de er verdifulle bare fordi de finnes, de har god selvfølelse. Mens mange av oss andre må på en måte bevise at vi er verdifulle. Når jeg sier at du kanskje kan ha litt dårlig selvfølelse, hva tenker du da? Kan det kanskje være slik at du vurderer om du er verdt noe ut fra hva du presterer? Dette kalle vi et prestasjonsbasert selvbilde. Dette er både vondt og vanskelig, for det vi presterer er så flyktig. Når vi har prestert noe, venter bare nye prøvelser, og det er aldri godt nok.
Tenk om du kunne fått lov til å være bra bare ved å få være deg selv? Du er ok selv om du får en middelmådig karakter, og du er ok om du får en bra karakter. For hvor viktig er disse prestasjonene egentlig?
Selvfølelse er noe som dannes i oppveksten vår, og som formes med historien og opplevelsene vår. Det er likevel fullt mulig å jobbe med å like seg selv bedre hele livet. Jeg unner deg å bli bedre venn med deg selv. <3
Om dette er noe som stemmer for deg, og noe du har lyst til å jobbe med, så legger jeg ved et par artikler til deg.
Hvordan håndtere katastrofetanker
Å tenke krisetanker er strevsomt. Dette forteller meg at du er veldig redd, og at du vil prestere bra. Tankene er der for å forsøke å hjelpe deg til å prestere bedre. Men funker de slik? Eller forstyrrer de deg egentlig i det du skal gjøre? Jeg tror kanskje du egentlig trenger noe annet enn slike vonde tanker, noe som kan gi deg ro og trygghet. Det er kanskje ikke så enkelt, at du bare kan slutte med disse tankene på en-to-tre, men jeg har likevel lyst til å si til deg at det er mulig å slutte med de. I alle fall om du konkluderer med at de ikke er nyttige. Så start med å vurdere nytten av dem, hvorfor skal du fortsette å tenke på denne måten?
Jeg legger også ved to artikler om bekymringstanker og eksamensangst. Her er det også mange gode tips.
Og du, om dette blir veldig vanskelig for deg, synes jeg du skal kontakte studentsamskipnaden din for hjelp.
Vennlig hilsen
Klinisk sosionom