Jeg kuttet ned på alkohol og har ikke angret

Da jeg begynte å studere, gikk også alkoholforbruket mitt kraftig opp. Fadderuka var som en reprise av russetiden, men festingen stoppet ikke der – det var quiz på studentpub, pils i parken, vors og ut på byen, alltid ett eller annet arrangement hvor «alle» drakk. Alkoholen var som et sosialt lim.

I Shot-undersøkelsen fra 2018 svarte halvparten av studentene at de opplever at det drikkes for mye i studentmiljøer. Selv om alkoholen gjerne gjør at vi føler oss avslappet, glad og sosial, skal det lite til før det ender med fyllesyke og angst for å sjekke kontoen. For min del gikk drikkingen utover søvn, konsentrasjon og humør, og jeg forsto etter hvert at jeg måtte gjøre noen endringer i drikkevanene mine. Her er en liste over hva som hjalp meg i den prosessen:

Lærte om lykkepromille

Lykkepromillen er der produksjonen av dopamin (gledeshormonet) i hjernen er størst, og vi kjenner på de positive effektene av alkohol. For meg hjalp det i grunn å være bevisst dette – jeg ville ha det gøy på fest, men med minst mulig negative effekter. Derfor begynte jeg å ta lengre pauser mellom hver enhet, alltid ta med en flaske vann i veska, og prøve å holde meg i aktivitet. Jeg innså at jeg trengte mindre alkohol enn jeg trodde for å kose meg, og at det er undervurdert å våkne uthvilt med hele søndagen foran seg.

Fant alkoholfrie alternativer

Det er lett å bli sittende og åpne den ene ølboksen etter den andre, men dansing og mingling kan fint gjøres med et glass alkoholfritt i hånda. Jeg begynte å utforske den alkoholfrie hylla på polet, samt teste ut nye typer brus og alkoholfri sider. Det å ta med gode alkoholfrie alternativer på fest gjør det enklere å takke nei når jeg blir tilbudt alkohol av andre. Har du en glassflaske i hånda er sjansen stor for at ingen legger merke til at du egentlig drikker brus. Når drikkeleken er godt i gang er det heller ingen som bryr seg om at du heller blandevann i glasset. Drar dere ut på byen etterpå, tilbyr de fleste utesteder alkoholfrie drinker.

Øvde meg på å si nei

I begynnelsen syntes jeg det var ubehagelig å bli spurt om hvorfor jeg drakk alkoholfritt, og jeg hadde en haug av hvite løgner på lager. Med tiden har det blitt enklere å si det som det er, og jeg opplever også at folk bryr seg mindre nå enn før. Husk at du ikke skylder noen en forklaring på hvorfor du velger å ikke drikke. «Jeg har ikke lyst,» «jeg føler ikke for å drikke i kveld» eller «jeg skal på trening i morgen» er en helt legitim grunn, og så kan du vri samtalen over på noe annet.

Fant på andre sosiale aktiviteter

Som student blir man gjerne kjent med andre studenter i situasjoner hvor mye alkohol er involvert, og det er lett å fortsette å ha fylla som samlingspunkt. I stedet begynte jeg å ta initiativ til å gjøre andre ting sammen med venner. Jeg meldte meg også inn i en studentforening for å finne et miljø hvor alkohol ikke var hovedfokuset. Det å for eksempel gjøre noe aktivt eller kreativt sammen, eller utforske byen eller marka, gjør at man blir kjent på en annen måte enn man blir gjennom drikkeleker og turer på byen. Etter at jeg kuttet ned på alkohol er det noen venner jeg har mistet kontakten med, men til gjengjeld er det andre jeg har kommet mye nærmere.

Allierte meg med noen

Det er ofte sånn at de som blir fullest er de som tar mest plass på festen, men det finnes garantert andre som ikke er så gira på å drikke. Det er enklere å si nei hvis man er flere, og enklere å dra hjem tidlig hvis man har noen å ta følge med. Den første tiden jeg var student, drakk jeg fordi jeg tenkte at det var det alle andre gjorde. Men når jeg tenker tilbake på fadderuka nå, husker jeg også mange som trakk seg unna og ikke ble med på fest. Kanskje burde jeg ha prøvd å bli bedre kjent med dem også.