Spørsmål
Jeg er lei av å leve Alt føles meningsløst og vondt. Jeg føler det er ingen der for meg. Alltid sjalu over andre. Jævlig lat hele tiden. Jeg vil bare ødelegge ting, banne til verden og få folk til å føle seg dårlig form meg. Men igjen, hva er vitsen? Jeg kan nevne tusenvis av ting jeg ikke liker, men hva liker jeg? Jeg har bare lyst å slappe av, ikke gjøre noe, men jeg kan ikke gjøre det engang. Jeg tenker alltid på hvordan jeg kaster bort tiden, og at jeg kunne heller gjort noe fornuftig, som skole eller trene, men jeg vil ikke. Når jeg faktisk prøver å jobbe med skole og jobbe, så bare gir jeg opp når det blir vanskelig. Jeg føler det er lite i livet jeg klare. Jeg sammenlikner meg selv med andre hele tiden og tenker de er bare en bedre versjon av meg. Jeg prøver å knytte meg med mennesker sosialt, men jeg føler meg tom og får ingen tilknytting til det mennesket. Det er lett for meg å snakke med mennesker, og jeg virker veldig glad og tøysete på utsiden, men hvorfor snakke med meg?
Psykolog svarer
Så fint at du skriver til oss og prøver å få hjelp med å få det bedre! Det er leit å høre om hvordan du føler deg. Det du beskriver høres ut som depressive symptomer:
- Tomhet og lei av livet
- Ingenting virker gøy eller spennende
- Lite energi og motivasjon
- Negative tanker om seg selv og andre
- Irritabilitet (blir lett sint eller irritert på ting og andre)
Det finnes god hjelp for dette, og det kommer ikke til å være slik for alltid.
Jeg anbefaler deg å ta kontakt med en profesjonell for å få hjelp med å vurdere hva du trenger. Er du student kan du undersøke samtaletilbud ved din samskipnad, eller så kan du kontakte din fastlege (som kan henvise deg videre ved behov.)
Det er også mye du kan prøve på egen hånd. Her er noen råd:
- Prøv å være litt mer åpen og ærlig om hvordan du har det.
- Utfra det du skriver får jeg inntrykk av at du utad virker glad og tøysete, mens det ikke er slik du føler deg på innsiden.
- Det gjør gjerne at andre ikke blir ordentlig kjent med deg, og det kan oppleves som en avstand mellom deg og andre. Det føles ofte ensomt.
- Selv om andre ikke alltid kan løse våre problemer eller ha konkrete tips, så hjelper det bare at andre forstår hvordan vi har det og viser medfølelse.
- Vær vennligere mot deg selv.
- Se for deg at du hadde en god venn, og at du stadig sa til ham at han er dårligere enn andre, at han er lat, og at han sløser bort tiden sin. Hvordan tror du det ville påvirket ham?
- Kanskje vi tenker at det skal hjelpe oss å komme i gang, men sannheten er at den type nedvurderende snakk til oss selv gjør oss enda trøttere og mer håpløse.
- Tenk heller hvordan du ville snakket til en venn som sliter for å hjelpe ham å få det bedre, og prøv å snakk til deg selv på lignende måte.
- Senk forventningene til deg selv.
- Heller enn å sammenligne deg med andre og tenke på alt du ikke får tid, så må du ta utgangspunkt i at ting er tungt for deg akkurat nå, og da får du til mindre enn du ellers ville gjort.
- Sett deg små og realistiske mål, og ta et steg at gangen.
- Husk å være fornøyd med deg selv når du får til noe du ønsker, selv om det er noe "lite".
Så finnes det en del andre konkrete ting vi vet hjelper når man føler seg nedstemt, les mer om det i artikkelen "7 råd for å vikle deg ut av depresjon" . (Obs, det betyr ikke at du definitivt har en depresjon, det må en fagperson vurdere når den kjenner deg bedre, men disse rådene er hjelpsomme uansett).
Til sist vil jeg si at om du har tanker om å skade deg selv eller ta eget liv så kan du kontakte legevakten på 116 117 (døgnet rundt). Les gjerne vedlagt artikkel om selvmordstanker om du kjenner deg igjen.
Du kan også snakke med noen anonymt på telefon eller chatt:
- Studenttelefonen (bemannet av fagpersoner): 116 123 (tast 3) Telefon og chatt er åpen alle dager fra kl. 16.00–06.00 (også i helger og høytider).
- Kirkens SOS: 22 40 00 40
- Chatt med Kirkens SOS på hver dag fra 18.30-22.30 (fredag frem til 01.30)
Vennlig hilsen fra psykologen