«Jeg har aldri hatt sex» sa en av jentene. De fleste i rommet lo av tanken på at noen kan være i 20-åra og fortsatt jomfru. For noen var det tydeligvis helt uvirkelig å ikke ha hatt sex. Jeg stirret ned i cideren uten å drikke. Jeg er aseksuell og aldri hatt sex. Det var ikke en tanke som fristet meg heller, så jeg kom mest sannsynlig aldri til å ha det. Alle øyne vendte seg mot meg, noe som var litt ubehagelig. «Har du ikke?» spurte de andre. Skulle jeg lyve, eller si sannheten?

Jeg kunne bare ikke relatere til de følelsene

Det å være aseksuell betyr at du ikke har seksuelle følelser for andre. Jeg har verken seksuelle ønsker eller tiltrekninger mot andre. For meg er det dessverre veldig vanskelig å forklare hvorfor det er sånn. Det var ikke sånn at jeg bare våknet opp en dag og bestemte at det skulle være sånn. Jeg begynte å innse at jeg var annerledes allerede på ungdomsskolen. Venninnene mine snakket mye om de seksuelle følelsene de hadde mot andre, og hva de håpte på å gjøre en gang. Jeg kunne bare ikke relatere til de følelsene. Den seksuelle tiltrekningen hadde bare aldri kommet til meg. Først syns jeg det var veldig rart, og jeg følte meg veldig annerledes fra alle andre. Etter hvert begynte jeg å lese litt på nettet om det, og innså at det bare var sånn jeg er. Etter den oppdagelsen, har jeg egentlig ikke hatt noen problemer med det.

Alltid de samme spørsmålene

Jeg har vært på date med både gutter og jenter. Jeg har blitt glad i flere av dem, men koblingen mellom fysisk og seksuell tiltrekning har ikke vært til stede. Det er rett og slett vanskelig for meg å relatere til de følelsene andre snakker om. Det å være kåt og «ha lyst på noen», kjenner jeg meg ikke igjen i. Ikke at det er et problem for meg. Folk får være som de er. Hva andre føler har ingen innvirkning på meg og mitt liv uansett. Sånn er det bare, jeg kan ikke noe for det. For meg personlig er det ikke noe problem å være meg selv, men det å dele identiteten min, føles likevel litt sårt og nært. Spesielt når jeg vet hvilke reaksjoner som kommer til å komme. Alltid de samme spørsmålene.

You do you

«Nei. Jeg er aseksuell», svarte jeg. Antok at alle visste hva det var. Det var bedre å fortelle sannheten og stå for den jeg er, enn å lyve, tenkte jeg. Da er jeg bare falsk, og det er verre enn å få noen spørsmål og noen blikk. «Kanskje du bare ikke har funnet den rette enda?» spurte en annen. Jeg ristet på hodet. Jeg har jo datet flere tidligere. Det ble ikke slutt fordi jeg var aseksuell, men fordi vi hadde forskjellige ønsker og mål i livet. «Er du ikke redd for å ende opp alene da?» spurte en tredje. Jeg trakk på skuldrene. Hadde ikke tenkt så mye over det. «Jeg er jo i stand til å elske noen. Jeg kan ha romantiske følelser for andre, jeg bare føler ikke et seksuelt behov. Så nei, jeg er egentlig ikke redd for det», svarte jeg. De andre brukte noen sekunder på å ta innover seg det jeg sa. «Jaja. You do you», sa en av guttene, og avbrøt stillheten. Jeg smilte svakt. Kunne ikke sagt det bedre selv. «Neste! Jeg har aldri ...», og så fortsatte leken sin vante gang.