Jeg har begynt å bli veldig usikker på forholdet mitt, noe som jeg blir veldig urolig av. Jeg vet ikke om jeg ønsker barn med kjæresten min, eller om jeg vil ha barn generelt(jeg føler jeg burde vite det eller være mer sikker enn jeg er nå), jeg vet ikke om jeg vil gifte meg med kjæresten min heller; og fordi jeg ikke vet disse tingene blir jeg usikker på om forholdet er riktig å være i. Jeg føler press fordi han blir 30 i år, jeg er redd for at om 3-4 år så har jeg fortsatt ikke bestem meg og at han da er nesten 35 og barnløs (han gir sterkt inntrykk av at han ønsker barn).I tillegg så er jeg snart ferdig med masteren min og søker jobber over hele landet, jeg vet dermed ikke om jeg får jobb i nærheten av han eller ikke, og om jeg får en jobb i en annen del av landet så vet jeg ikke hvordan det vil påvirke forholdet. Jeg klarer ikke slutt å bekymre meg for dette og jeg har tenkt ofte i det siste at alt hadde vært lettere om vi slo opp. Er dette et dårlig tegn for forholdet?
Det at du kjenner mye bekymring for fremtiden for forholdet ditt trenger ikke å være et dårlig tegn.
Først vil jeg starte med å si at det er helt normalt å være usikker på forholdet sitt fra tid til annen. Det er også helt normalt å være usikker på om man vil ha barn eller ikke når man er i tyveårene. Siden kjæresten din blir 30 år i år ser det ut til at du kjenner et press på å bestemme deg både i forhold til ekteskap og barn, men jeg synes ikke du behøver å bekymre deg for fremtiden deres ennå. Vi har tidligere fått inn spørsmål knytta til en lignende problemstilling hvor han vil ha barn mens hun var usikker og Er det vanlig å være usikker på om forholdet har en fremtid, som du kan se på.
Det høres ut som du bekymrer deg mye for ting som ennå ikke har skjedd, ting som ligger i fremtiden. Selv om det du bekymrer deg for ikke har skjedd, påvirker det følelsene dine her og nå. Det høres ut som de følelsene som kommer av å tenke på "alt som kan gå galt" i fremtiden, fører med seg tvil og uro. Og med tvil og uro i kroppen, er det vanskelig å ta objektive valg.
Det er smart å søke jobber over hele landet når man er nyutdannet. Mange par takler helt fint å ha langdistanseforhold en stund, mens andre ikke liker det i det hele tatt. Det kan være vanskelig å vite hvordan et langdistanseforhold vil være for dere før dere står i det. Er det mulig for deg å utsette avgjørelsen om forholdet til du selv kjenner hvordan det eventuelt er å bo fra hverandre? At de følelsene som dukker opp etter tid fra hverandre, kan gi deg svar på hvorvidt forholdet er verdt å kjempe for?
Hvis du legger vekk bekymringene for fremtiden en stund, -hvordan har dere det sammen her og nå i hverdagen? Kommuniserer dere bra? Kjenner du på gode følelser til kjæresten din? Savner du ham når han er borte? Deler dere interesser og verdier?
Jeg legger ved en artikkel om bekymring, og hvordan hjelpe seg selv med å bekymre seg mindre. Legger også ved to artikler som handler om parforhold. Om du vil kan du også oppsøke samtaletilbudet ved din samskipnad.
Vennlig hilsen sosionomen