Spørsmål
Jeg datet en fyr som jeg ble forelsket i, som ghostet meg ut av det blå. Vi er i samme vennekrets, og når vi er sammen på fest unngår han meg. Dette er sårende og gjør meg frustrert og lei meg. Jeg har prøvd spørre om vi kan snakke sammen, bare for å gjøre det lettere å være i samme rom, men da er han unnvikende og avvisende, og dette får meg til å føle at jeg virker urimelig, klengete, og som at jeg er obsessed med han. Hva kan jeg si til meg selv for å komme meg videre. Jeg vet at vi kommer til å møtes igjen og igjen, og at han ikke kommer til å endre adferd.
Rådgiver svarer
Aller først vil jeg gjerne takke deg for spørsmålet ditt siden det gjenspeiler et kjent tema for oss som jobber i studenthelsetjenesten. Mange studenter forteller om å ha blitt "ghostet", og det oppleves fryktelig vanskelig, frustrerende og kjipt. Jeg syns du har vært tøff som har forsøkt å snakke med ham om dette, og jeg forstår godt at du blir lei deg og frustrert når han ikke vil snakke med deg. Det er helt normalt, og ikke tegn på at du er klengete eller urimelig.
Du spør om hva du kan si til deg selv for å komme deg videre. Det er leit at han ikke er "tøff nok" til å tørre snakke med deg om det, men det går jo ikke an å tvinge frem en samtale. Mange mennesker syns det er vanskelig å snakke om relasjoner og følelser, og det kan være derfor han unngår temaet.
Det nok best om du klarer å "heve deg over" denne situasjonen. Forsøk å si til deg selv at dette ikke handler om deg, men om ham. Han har ikke hatt evnen til å si fra om hva han ønsket, og har valgt den enkleste utveien ved å unngå hele deg. For at du skal komme deg videre, kan det være lurt å slette han fra alle sosiale medier så du slipper å hele tiden bli minnet på ham. I tillegg kan du snakke med venninner om situasjonen, og be om hjelp fra dem når dere skal på fest hvor han er. De kan hjelpe deg å fokusere et annet sted. Det kan også være hjelpsomt å snakke med andre venner om følelsen du sitter igjen med etter å ha blitt "ghostet" - som sagt vet vi at dette er noe mange opplever, og du vil sannsynligvis bli møtt med forståelse og gjenkjennelse om du snakker med noen venninner om dette.
Til slutt vil jeg også at du skal huske på at du har vært veldig tøff i denne situasjonen. Du har bedt om å få en samtale med ham for å snakke om situasjonen, men han avslo. Du har stått opp for deg selv og forsøkt å finne ut hva som er skjedd. Dette vitner om at du er ei jente med bein i nesa som tør å si fra om egne følelser og behov. Det er veldig bra!
Ønsker deg masse lykke til videre, og håper du ikke har mistet helt troen på kjærligheten.
Vennlig hilsen klinisk sosionom