Spørsmål
Hei, bør jeg fortelle vennene mine på studiet at jeg har autisme? Jeg synes det er en skikkelig vanskelig vurdering. På den ene siden ville det hjulpet meg med å maskere mindre når jeg er med dem, og kanskje de forstår meg bedre også. Jeg er ofte engstelig for å ikke bli med ut, ikke dra på forelesninger osv fordi jeg ikke vil at de skal dra fra meg eller slutte å invitere meg med på ting. Så det hadde jo vært positivt for dem å vite mer om hvorfor jeg er som jeg er. På den andre siden er jeg skikkelig bekymret for hvordan det blir tatt imot. Det er mange fordommer, misforståelser og mangel på kunnskap om autisme, og jeg er redd de vil endre måten de ser på meg. I tillegg har jeg hørt noen av dem til tider kalle folk "autist" hvis de er litt rare eller har på seg noe rart, litt som et skjellsord. Jeg vil ikke komme i en situasjon der de enten ikke vil se meg mer, eller begynner å tenke annerledes om meg, enten bevisst eller ubevisst. Hva bør jeg gjøre?
Sosionom svarer
Dette høres ut som et skikkelig vanskelig dilemma å stå i. Skjønner veldig godt at du er usikker angående om du skal si det eller ikke. Synes at du har mange gode tanker og refleksjoner rundt fordeler og ulemper.
Jeg synes at det er vanskelig å gi et skråsikkert svar her. På den ene siden vil jo din åpenhet rundt diagnoser kunne være med å utvide forståelsen for de av oss som har autisme. Ikke minst vil det skape åpenhet for deg som maskerer en del i din hverdag, og vil gi vennene mer forklaring på ting. Det høres ut som at vennene dine har litt å lære om autisme, og sine holdninger for medmennesker som ikke er helt "A4". Erfaringen jeg har gjennom studentsamtaler om slike tema er at venner som oftest tar imot slike diagnoser på en positiv og ivaretagende måte. Og at det føles som en lettelse for den som har diagnosen slik at de ikke trenger å ikke skjule hvem en er lenger.
Selv om jeg i utgangspunktet er veldig for åpenhet rundt diagnoser, så støtter jeg deg i også hvis du velger å ikke si noe. Valget må til syvende og sist være ditt. Det kan jo også være en modningsprosess for deg, at du må vente på et riktig tidspunkt før du eventuelt sier det. Har du noen venner som vet at du har autisme, så kan det jo være en idé å snakke med de først og få innspill fra dem?
Håper du finner ut av dette, lykke til
Hilsen sosionomen