Spørsmål
Hei. Livet mitt er ganske normalt, jeg har vært i militæret, er med venner på fest i helgene og trener en del. Men jeg er homo og tør ikke å komme ut. I sommer møtte jeg en veldig fin gutt som er like gammel som meg, han er som meg, helt vanlig. Ingen av oss er femi, vi både ser ut og oppfører oss som gutter flest liksom. Vi har møttes 20-30 ganger siden i sommer (siden vi bor i hver vår by, ish 1 time fra hverandre) og begge er åpne om at vi er forelsket i hverandre, og nylig ble vi kjærester. Han tør heller ikke komme ut. Jeg har bare guttevenner, og vi kødder mye om damer og skeive. Jeg er redd for at hvis jeg kommer ut så vil jeg bli fryst ut. Vi er en ganske macho gjeng og skeive er ikke akkurat velkommen i gjengen vår. Kjæresten min jobber (yrkesfag), og han jobber kun med gutter på jobb. Han har sagt at han er redd for å komme ut, fordi han vil bli fryst ut av kollegene sine. Dette begynner å bli vondt og vanskelig, har dere noen råd?
Psykolog svarer
Så hyggeleg at du har fått deg kjærast. Det høyrast ut som at de har det fint saman og er trygge på kvarandre. Det er eit godt utgangspunkt for eit godt forhold!
Komplisert!
Samtidig skidlrar du at du er usikker på korleis guttegjengen din skal ta dette. På eine sida høyrast det ut som at du har eit ønskje om at dei skal vite kven du eigentleg er og at du har fått deg kjæraste. På andre sidan har de ein sjargong som er ganske macho og som køddar med skeive. I og med at du er oppteken av korleis dei skal ta det, høyrast det ut som dei også er viktige for deg og at du ikkje ønskjer å miste dei. Dette høyrast komplisert ut!
Nokon ting å tenke på
Det er ikkje godt å vite kva som er riktig løysing for deg. Vennegjengar er forskjellige og vi har alle ulike behov for å vere åpen om ulike ting. Her er eit par ting å vurdere i prosessen, og som er viktig å ta stilling til:
- Kor krititiske og skeptiske er eigentleg vennane dine til homofile? Det å tulle med homofili og snakke homofobt er (dessverre) ganske vanlege i mange guttegjengar. For dei fleste stikk det ikkje så djupt, men har blitt ein tullete måte å snakke på. Nokon få er dessverre genuint mot homofile. Homofile blir faktisk utsatt for vald og trakassering på grunn av legning. Men gjeld det dine vennar?
- Er det slik at du tenkjer at det er ein reel fare for at du blir avvist, og at du faktisk har ein god grunn til å vere skeptisk til å fortelle? Eller er det meir det at det er ukomfortabelt og rart å skulle opne seg for første gong og fortelle at du er homo?
- Det høyrast ut som at du synast det er ok at du er homo og at du likar kjærasten din. Dersom det er slik at vennane dine ikkje tåler at du er ærleg om kven du faktisk er: Ønskjer du da at det er desse som skal vere vennane dine?
Nokon å snakke med?
Nokon synast dilemma som det du står i er så komplisert at dei har behov for nokon å snakke med. Dersom dette gjeld deg har eg eit par tips:
- Skeiv ungdom sin Ungdomstelefon (Tlf: 40000777) er der for deg som treng å snakke om kjønn, seksualitet og legning. Den er open tirsdag - torsdag 18-22.
- Studentttelefonen (Tlf: 116 123, tast 3) tilbyr både gratis samtalar og chat for studentar som treng nokon å snakke med. Telefonen er open alle dagar frå kl 16.00 til kl 06.00.
- Den lokale studentsamskipnaden din har både rådgjevarar, helsesjukepleiarar og terapeutar som er vand til å snakke om utfordringar kring legning.
Masse lukke til!
Venleg helsing frå psykologen