Han ble avhengig av meg

Da vi i utgangspunktet bodde langt unna hverandre, bestemte han seg for å flytte til der jeg bodde, slik at vi kunne være sammen. Jeg var på den tiden fortsatt håpløst forelsket, og det å flytte sammen virket både hyggelig og praktisk. Vi leide oss en liten leilighet i Oslo og alle planene vi hadde om å innrede og gjøre det hyggelig, ble altoppslukende. Det var først noen måneder inn i samboerskapet det begynte å bli trøblete. Jeg innså at han ikke hadde noen venner i Oslo, og han hadde heller ikke noe ønske om å få det. Den eneste han kjente i hele Oslo var meg, og jeg følte på en sterk ansvarsfølelse for at han skulle ha det bra. Det var jo tross alt meg han flyttet til Oslo for.

Jeg ønsket at han skulle være utro

Gutten jeg var sammen med, var bare god og snill. Det gjorde det enda vanskeligere å gjøre det slutt. Jeg følte meg ekstremt fanget i forholdet og jeg så ingen vei ut. Det endte med at jeg var konstant sur og gretten. Jeg lot min frustrasjon rundt forholdet gå utover ham i stedet for å bare snakke om hvordan jeg følte det. Det jeg ønsket mest av alt var at han skulle gjøre noe så dumt, at jeg bare måtte gjøre det slutt. Jeg ønsket at han skulle være utro.

Ble et stygt brudd

Etter tre år i forholdet, møtte jeg en annen på byen. Vi klikket fort og han var et friskt pust i min ellers monotone hverdag i forholdet jeg var i. Jeg begynte å slette meldinger og snakke i telefonen i smug, for at min daværende kjæreste ikke skulle finne ut av det. Det ble en ekkel situasjon for alle parter og jeg følte på en enorm skam over å ljuge for kjæresten min. Omsider skulle han på en reise som skulle vare i to måneder. Etter en uke, gjorde jeg det slutt på telefon. Han tok det veldig tungt og syntes det var uverdig at jeg kunne gjøre det slutt så brått etter tre år sammen, og at det på toppen av det var over telefon. Det verste med situasjonen var at jeg allerede hadde prosessert bruddet to år tidligere og for han kom det som lyn fra klar himmel. Da han brukte sommeren i en dyp sorg, løp jeg rundt med min nye flamme og ga ikke bruddet en eneste tanke.

Skulle vært ærlig fra starten av

Det er lett å være etterpåklok, men jeg håper likevel andre kan lære av min feil. Hadde jeg bare fortalt kjæresten min hvordan jeg hadde det fra begynnelsen av, hadde jeg ikke trengt å ljuge til han, og vi begge kunne gått ut av forholdet med hodet hevet høyt. Jeg tillot min kjæreste og venn gjennom tre år å miste ansikt og få helt i kjelleren, fordi jeg ikke var modig nok til å være ærlig. Om målet var å skåne han, hadde det vært snillere å være ærlig enn slik jeg håndterte situasjonen.