Spørsmål
Jeg har gjennom oppveksten egentlig bare vært attraktiv til gutter og er det fortsatt. Jeg har en kjæreste (gutt) som jeg er kjempe forelsket i og alt jeg vil er å være med han. Siden jeg var kanskje 15 år har jeg av og til fått en redsel for å være lesbisk, og så har jeg fått en tanke om at denne redselen for å være lesbisk betyr at jeg faktisk er det. Jeg har aldri snakket om det med noen og det tror jeg har gjort at den redselen og tanken fortsatt er der i underbevisstheten og dukker opp en sjelden gang. Jeg er lei av å føle det sånn og lurer på hvorfor jeg har denne tanken og om det å være redd for å være noe betyr at man egentlig er det.
Sosionom svarer
Selv om du har en tanke om en ting, betyr ikke det at det kommer til å skje eller at det er sant. For meg høres dette ut som at du er redd for å miste noe, eller at du er redd for at det er sant, og derfor blir fokuset ditt veldig stort på at du kanskje kan være lesbisk.
Det at du er forelsket i kjæresten din, betyr sannsynligvis at du i alle fall også er tiltrukket til gutter. Om du i tillegg liker jenter blir vanskelig for meg å si, men om det nå er slik, ville det vært så ille? Om det skulle dukke opp en jente du blir tiltrukket til, hadde det gjort så mye? Hadde det vært veldig mye annerledes enn om det hadde dukket opp en annen gutt du syntes var attraktiv?
Jeg vet ikke hva din bakgrunn og hvordan nettverket rundt deg ser ut. Er det kanskje slik at de rundt deg ville dømt deg dersom du hadde vært bifil eller funnet jenter attraktive? Eller er det andre grunnet til at dette ville vært veldig vanskelig i ditt liv?
Noen ganger kan fryktene våre vokse seg store om vi ikke lufter de med noen. Kanskje du trenger å si det til noen du stoler på? Ufarliggjøre det på et vis? Eller tulle litt med det med noen du stoler på og som ikke vil bli såret av det?
I alle fall er det slik at de tingene vi sier til oss selv at er "ulovlige", blir mer i fokus for oss. Se for deg at du ikke får lov til å se etter røde ting rundt deg. Det første du leter etter etter denne beskjeden er alle de røde tingene som omgir deg. Så jo mer "ulovlig" du gjør disse tankene, jo mer vil du fokusere på dem.
Jeg legger ved en artikkel om tvangstanker til deg, kanskje du kjenner deg igjen i noe av det som står der? Jeg mener ikke at du har en diagnose i denne gaten, det vet jeg ikke så mye om. Men det kan likevel være noen likhetstrekk til det som står i artikkelen og det du strever med.
Dersom det nå er slik at disse tankene er såpass strevsomme at du ikke lenger får til det du trenger, synes jeg du skal gå til fastlegen din for å få litt mer hjelp.
Vennlig hilsen
Klinisk sosionom