Spørsmål
Hei! Dette semesteret har jeg vært på noen dater, der jeg har møtt noen av dem flere ganger. Ofte opplever jeg at jeg er veldig interessert og betatt i starten, men at det dabber av, noe som gjør at jeg begynner å tvile på om jeg kunne ha tenkt meg å innlede et forhold med daten eller ikke. I tillegg føler jeg at jeg har en type jeg ser etter og om datene ikke passer inn under den kategorien mister jeg helt troa og interessen, som om jeg kun vil bli sammen med noen som går inn under «drømmemannen»-kategorien. Jeg føler også på presset om at den jeg evt blir sammen med må være min livsledsager siden jeg snart er ferdig med studiet, noe som øker presset og usikkerheten. Hvordan kan jeg forhold meg til disse tankene og hvor lenge bør man holde på med en fyr for å faktisk finne ut om man vil innlede et forhold eller ikke? Og er det urimelig å ha så mange krav til hvordan en framtidig kjæreste bør være?
Psykolog svarer
Dating kan være spennende, gøy, ubehagelig, stressende og ganske så vanskelig! Suget i magen av forventning når daten kommer inn på kaféen, angeren over å ha avtalt møtet, og lysten til heller å se en film med kollektivet, samt følelsen av meningsløshet etter nok en flørt som ikke førte noe sted, er alle vanlige opplevelser blant studenter.
Du er normal!
Tankene og erfaringene du beskriver er helt normale! Jeg kjenner meg igjen fra min egen studietid, og studenter jeg har snakket med gjennom jobben min som psykolog på Sit beskriver mye av det samme. Kanskje er det også flere som går litt lei av dating nå enn før, da muligheten for å date mange har blitt større gjennom datingapper som Tinder. Man går kanskje oftere på date uten at en noen gnist er tent, og ender opp med mange middels erfaringer.
Du har god tid
Det er viktig å huske på at du er ung og har god tid. Ifølge SSB er gjennomsnittsalderen for førstegangsekteskap i Norge 34,9 år for kvinner og 37,1 år for menn. Det er først i slutten av 20-årene at samboerskap blir vanlig, og gjennomsnittsalderen for å føde første barn er 30,2 år. Du har med andre ord mange år på deg til å finne en person du ønsker å etablere deg med.
Ikke tenk bort følelsene dine!
Når man bekymrer seg og overtenker ting, blir det vanskeligere å være til stede i følelsene sine. Selv om det er helt normalt å ha krav til hvordan en kjæreste skal være, kan slike tanker komme i veien for å være til stede i seg selv. Tenker du veldig mye for og imot, kan det være lett å gå glipp av gnisten som blir tent av en person du ved første øyekast ikke så på som interessant. Kanskje kan du prøve å droppe ambisjonen om å finne den rette, og bare følge instinktet? Om du trenger hjelp med å la disse tankene gå, har jeg lagt ved en artikkel om bekymring som kanskje kan være nyttig.
Lykke til!
Masse lykke til! Lytt til deg selv og kjenn etter hva du liker. Du har god tid, og jeg kjenner ikke til noen studier som indikerer at de som møter livsledsageren sin tidlig, er mer lykkelige enn andre.
Vennlig hilsen fra psykologen