Spørsmål
Jeg er 26 år og har aldri hatt en kjærest eller seksuel partner. Og det blir verre og verre for hvert år. Hver gang jeg begynner å snakke med en gutt blir jeg nervøse, kvalm og sliten så det ender med at jeg forsvinner for å fjerne hele det ubehagelige. Samtidig som jeg ofte føler det er mer et press fr samfunnet og ikke egentlig jeg som vil ha en kjæreste. Har aldri vært forelsket og har aldri helt forstått det andre opplever og beskriver. Men så vet jeg ikke om det er at jeg er usikker på meg selv og ikke vil slippe noen nært på den måten eller om det faktisk er noe jeg ikke vil. Disse følelsene er ekstra sterke når jeg forsøker å komme meg ut på «markede» (oftest Tinder) å snakker med folk. Jeg syns det er så ubehagelig. Også føler jeg meg så alene, som om jeg er den eneste som har det sånn. Kan noen gi meg noen råd?
Klinisk pedagog svarer
Dette høres slitsomt og vanskelig ut for deg, og at du har havnet inn i et mønster det kan være vanskelig å komme seg ut av.
Først og fremst vil jeg si at du langt ifra er alene om å kjenne på det du gjør. Det er nokså normalt å ikke bli forelsket, og mange opplever ikke den stormende, altoppslukende forelskelsen som vi så ofte hører om. Det betyr derimot ikke at man ikke kan bli glad i noen. Det er også viktig å huske på at forelskelse kan ha ulike former og uttrykk, og at det er store individuelle forskjeller på hvordan vi opplever forelskelse. Den kan være sterk eller mild, komme med en gang eller komme snikende. Være fin eller setter deg helt ut. Husk bare at det ene er ikke mer normalt enn det andre!
Jeg forstår godt at det er utfordrende for deg å snakke med gutter når du får de reaksjonene som du gjør. Du beskriver både kroppslige reaksjoner og opplevelse av ubehag. Når vi opplever slike reaksjoner, kan det ofte være nyttig å være litt detektiv. Hva er det egentlig dette handler om? Er det noe jeg frykter. For mange kan det ofte være frykten for hva andre tenker og mener om en som gjør at dette ubehaget og reaksjonene oppstår. Våre egne tanker i situasjoner påvirker ofte følelsene våre mer enn situasjonen i seg selv. Det kan derfor være nyttig for oss å "sjekke inn" når vi opplever noe vi reagerer på, og spørre oss selv "hva var det egentlig jeg tenkte på nå?".
Du skriver også noe om at du opplever det som en forventing fra andre at du skal date, mens du selv egentlig ikke er så interessert. Du undrer selv over hva dette handler om. Det kan mange ganger være nyttig å ha noen å snakke med som kan hjelpe til med å navigere i det som er vanskelig. Da kan studentrådgiver være en nyttig samtalepartner. Dersom du ønsker noen å snakke med, kan du sjekke ut samtaletilbudet ved samskipnaden ved ditt studiested.
Ønsker deg med dette lykke til videre
Vennlig hilsen,
Klinisk pedagog