Spørsmål
Heisann. Kjæresten og jeg har vært sammen 1,5år. Hun skal kjøpe seg leilighet alene, og kjøpte seg nylig bil selv. Hun skal også på tur med familien neste sommer, og det er ikke sikkert hun har råd til ferie med meg. Hun vil gjerne jeg kan bo hos henne når hun kjøper leilighet, men ønsker ikke å kjøpe sammen. Jeg kunne sett for meg at vi kjøpte sammen, men forstår det kanskje er litt tidelig. Samme med bil og ferie. Forstår det kan være litt tidelig, men føler også på at det ikke virker som hun har så stort ønske om å få til ting sammen som jeg har. Vet at å ha et eget liv er viktig, og ønsker selv å prioritere egne ting også, men det gjør meg litt utrygg på henne å se at vi prioriterer litt ulikt. Har selvfølgelig sagt de tingene til henne, men vil ikke føle jeg presser henne. Burde jeg ta litt avstand og prioritere mitt eget liv mer? Føler kanskje at jeg legger litt bort mine egne ting, for å være med henne når hun kan, mens hun prioriterer heller sine ting og sine mål, før oss.
Rådgiver svarer
Det høres ut som at du og kjæresten din er litt uenige om hva slags forhold dere ønsker å ha. Du kunne tenke deg å kjøpe leilighet sammen etter hvert, mens hun har tatt en avgjørelse om å kjøpe alene. Du skulle ønske dere kunne planlegge ferie neste år sammen, mens hun er usikker på om hun har råd til å reise med deg. Jeg skjønner godt at dette gir deg en følelse av utrygghet.
Du skriver at hun ofte prioriterer seg selv over paret dere utgjør, mens du ofte prioriterer dere før dine egne behov. Det kan virke litt ubalansert. Samtidig kan det være slik akkurat nå i en periode, og så er det annerledes andre ganger? I og med at hun ønsker at du flytter inn i hennes leilighet, så kan det virke som at hun er klar for å bli samboer, selv om hun ikke er helt klar til å kjøpe bolig sammen? Eller opplever du at det gjennomgående er slik at du er "mer på" forholdet enn henne? Hvis det faktisk er slik at det stort sett alltid er du som er opptatt av å gjøre ting sammen som par, mens hun tenderer mot å stort sett sette seg selv først, så kan det være du skal forsøke å "prioritere eget liv mer" som du skriver.
Det er fint at du har snakket med henne om dette - jeg lurer litt på hva hun sier når du tar det opp? Kanskje opplever hun det annerledes, eller har hun samme opplevelse? I et parforhold kan det ofte være slik at balansen endrer seg fra tid til annen. Man kan veksle mellom å være den som er "flinkest" til å ta vare på parforholdet og den som tar mer vare på egne behov. Dette kan variere fra tid til annen, etter som hvilke andre ting som skjer i livet.
Det er til syvende og sist du selv som må finne ut hvordan forholdet fungerer for dere, og om du bør ta et skritt tilbake eller ei. Hvis det jevnt over oppleves urettferdig og skjevt fra din side, så tror jeg det vil gjøre det mer og mer vanskelig. Jeg vil oppfordre deg til å ta en ny prat med kjæresten din og fortelle hvordan du opplever dette, slik at hun får sjansen til å justere seg eller eventuelt si mer om hva hun tenker om fremtiden deres.
Det finnes også hjelp å få, for eksempel tilbys parsamtaler for studenter hos flere studentsamskipnader. Sjekk ut tilbudet ved din samskipnad.
Ønsker deg og dere lykke til videre!
Vennlig hilsen klinisk sosionom