Gnisten var borte

Det første jeg begynte å tvile på var mine egne følelser for partneren min. Gnisten som vi en gang hadde, var borte. Først tenkte jeg at det hadde noe med meg å gjøre, kanskje jeg ikke prøvde hardt nok. Det fikk meg til å prøve enda litt lenger. Vi hadde det tross alt gøy sammen. Det var ingen ting å klage på. Likevel greide ikke jeg stoppe tankene om at forelskelsen hadde dødd ut. Elsket jeg partneren min, men som en bestevenn?

Det var ikke noe oss to lenger

Det andre jeg begynte å tvile på var forholdet vårt. Vi ble sammen da vi var 14 år og livet hadde forandret seg mye siden det. Vi hadde studert ulike ting og hadde forskjellige venner og interesser. Det var ikke noe oss to lenger. Vi hadde ikke noe til felles. Samtidig følte jeg meg trygg og godt tatt vare på. Vi kjente hverandre ut og inn og kunne snakke om alt. Partneren min visste mer om meg, enn meg. De sier jo også at gresset ikke er grønnere på den andre siden, hva om jeg møtte på en person som ikke behandlet meg like bra?

Dagdrømte om et liv uten ungdomskjæresten

Det tredje jeg begynte å tvile på var meg selv. Jeg tok ofte meg selv i å dagdrømme. Jeg så for meg hvordan livet hadde vært om jeg bodde alene og ikke måtte ta hensyn til partneren min. Da hadde jeg ikke behøvd å våkne klokka fem hver dag av alarmen til partneren min. Jeg kunne også spist akkurat hva jeg ville til middag. Jeg tvilte veldig på om den personen jeg var blitt, var den jeg ville være. Jeg dagdrømte også om andre mennesker. Mennesker som hadde vekket interesser og lyster som jeg aldri før hadde kjent. Drømmene mine vandret ofte til ting vi kunne gjort og hvordan livet vårt kunne blitt. Men var det rett å kaste bort mitt stabile forhold for noe som kanskje kunne blitt?

Et vanskelig brudd

Bruddet med min ungdomskjæreste var ikke lett. Det var min første kjærlighet og vi hadde elsket hverandre i fem, fine år. Jeg gjorde det slutt ikke bare for min egen del, men også for min ungdomskjærestes del. Det var ikke rett av meg å bli når jeg tvilte på følelsene mine, forholdet mitt og på meg selv. Det var ikke rettferdig for noen av oss. Noen ganger må man bare lytte til hjertet sitt. Vi tok et valg om å bli sammen da vi var unge, men det føltes ikke riktig ut lenger. Og det er helt greit.