Vennegjengen

Ella: Fadderuka

Ella gledet seg til fadderuka var over. Hun var ikke så interessert i å gå rundt i Oslo-by, hun hadde tross alt vokst opp her. Hun følte faktisk at det var litt bortkastet tid og bruk av energi, selv om det så ut som medstudentene syns det var veldig spennende. Alle snakket sammen unntatt Ella. De snakket om de høye bygningene, de fine parkene og alt de gledet seg til å gjøre i Oslo. Det virket som at alle allerede hadde funnet tonen med noen. Hun kjente at hun aller helst ville dra hjem og bade sammen med venninnene sine fra videregående.

Marie: Fadderuka

Oslo var større enn det Marie hadde forventet. Det var her hun skulle bo de neste fem årene, det var nesten ikke til å tro. Marie kom fra et lite sted med få mennesker. Nå var hun klar for å bli kjent med mange nye mennesker og gjøre masse nytt. Hun snakket med alle. Hun spurte om hvor de kom fra, hva de gledet seg mest til og hvorfor de hadde valgt dette studiet. Det tok ikke lang tid før Marie hadde funnet sin gjeng. Hun var i lykkerus, aldri før hadde hun hatt en ordentlig vennegjeng. En gruppe med mennesker som kom til å velge hverandre til gruppearbeid, studere sammen og: lage Snapchat-gruppe.

Ella: Uke tre av studiet

Ella syns studiiet var kjedelig. Hadde det ikke vært for at det var obligatorisk oppmøte hadde hun ikke dratt på skolen. Bedre ble det ikke av vennegjengen. Allerede før hun kom på universitetet visste hun at de hadde vært der i flere timer og lest sammen. Det hadde hun sett på Snapchat. Ella fikk nemlig oppdateringer om hva som foregikk hele tiden. Det var nesten som å være sammen med dem, bare at hun ikke var det. Hun følte seg veldig alene.

Marie: Uke fem av studiet

Marie dro ikke på universitetet i dag. Hun og vennegjengen hadde bestemt seg for å være med på en yoga-time i stedet. Det var ikke første gangen de skulket. Marie likte egentlig å være i timene, men hun likte å henge med gjengen enda bedre. Hun hadde lovt seg selv å være spontan, og det var akkurat det hun skulle være nå.

Ella: Uke seks av studiet

Vennegjengen var sammen på Snapmap og sammen i virkeligheten også. De satt som vanlig på første rad. De hvisket til hverandre, lo og hadde det gøy. Ella syns det var bra at noen hadde en fin studietid. Hun kom aldri til å få det sånn. Det var for sent. Etter fadderuka var det som om alt var satt i stein. Det kunne ikke skje noen omrokkeringer nå.

Marie: Uke åtte av studiet

Vennegjengen skulket forrige time for å sove lengre. Det gjorde ikke Marie. De andre hadde sagt de skulle komme til neste time, og det gjorde de også. Marie smilte og vinket til de andre. Hun forventet at de skulle komme bort og sitte på den faste plassen sin sammen med henne. Det gjorde de ikke. De ignorerte Marie. De kom aldri bort. Det gjorde de aldri igjen.

Ella: Uke tolv av studiet

«Hvordan få venner på studiet», søkte Ella. Det kom opp mange forslag og mye tekst. Hun følte seg litt overveldet. Men topp fem tipsene var: 1. Se tilgjengelig ut 2. Ta det første steget 3. Vær fleksibel 4. Søk aktiviteter som varer over tid 5. Vær tålmodig Helt ærlig var alle tipsene ganske dårlige. Skulle hun liksom sette seg i kantina helt alene og stirre på andre? Håpe at noen skulle sette seg ved siden av henne? Nei takk. Men det var én ting som kanskje kunne funke, og det var å melde seg på en aktivitet. Hun klikket seg videre på en lenke. «Bli med på Escape Room!». Hun leste litt om arrangementet og tenkte. «Jaja, hva har jeg å tape?». Og så trykte hun skal.

Marie: Uke tolv av studiet

Det hadde gått en måned siden Marie ble utestengt fra vennegjengen på studiet. Hun var fortsatt lei seg for det, gruet seg til å gå på skolen. Likevel hadde hun bestemt seg for at hun måtte prøve å gjøre noe med sin egen situasjon. I dag skulle hun på Escape Room. Det var gratis, så hun tenkte hvorfor ikke. Marie kom til møtepunktet litt sent, så hun ble satt i en tilfeldig gruppe. Det var fint å snakke med andre studenter igjen. Alle snakket om seg selv og hva de studerte. «Jeg går Barnehagelærer på OsloMet», sa den ene jenta i gruppa. Marie så på jenta. Jenta så tilbake på Marie og smilte svakt. Marie syntes det var noe kjent ved henne. «Jeg og», svarte Marie.