Universitetet var lagt opp på en helt annen måte enn jeg var vant med fra tidligere skolegang. Jeg begynte på et studium uten noen obligatoriske timer, lite gruppearbeid og enda mindre samhold. Det var lagt opp til lite sosialisering mellom oss studentene og anskaffelsen av nye venner skulle vise seg å bli en utfordring. Mitt eneste håp for å få meg nye venner ble å klamre meg til gruppen mennesker jeg menget meg med i altfor beruset tilstand i skolens fadderuke.

Faddergruppen min trengte ikke meg

Det tok ikke lang tid før jeg forsto at disse menneskene ikke bare hadde stikk motsatte interesser enn meg selv, men at de også allerede hadde etablerte liv her i byen. Jeg var en av de få som var førstegangsstudent, var i en helt ny by og ikke kjente noen. De fleste andre hadde studert tidligere, var mye eldre enn meg, og de fleste bodde med kjærester eller venner. Ingen andre hadde behovet for å bli kjent med nye mennesker, hvert fall ikke like sterkt som jeg trengte mennesker rundt meg.

Det endte med at jeg ikke fikk meg noen gode venner. Jeg ble ofte sittende alene på forelesningene og jeg ikke klarte konsentrere meg om det læreren sa, fordi jeg var redd for at de andre i klassen så rart på meg som satt alene. Til slutt orket jeg ikke møte opp, noe som resulterte i dårligere resultater på eksamen enn det jeg hadde satt som krav til meg selv.

Vennskap kommer ikke alltid av seg selv

Å begynne på universitetet er spennende, man utvikler seg mye som menneske, lærer mye nytt og kan bli kjent med mange spennende mennesker. Det er likevel viktig å huske på at det siste ikke er en selvfølge, og ikke alltid noe som kommer av seg selv. Ja, du ble kjent med nye mennesker på videregående, fordi dere gikk i samme klasse i 3 år, 5 dager i uka, 6 timer per dag, mens lærerne ba dere diskutere med sidemannen hver halvtime. Det betyr ikke nødvendigvis at du blir kjent med andre studenter av å gå i 5 forelesninger per uke på universitetet, i en sal med over 100 ulike mennesker som må sitte med en åpen stol mellom hver elev for å få plass til notatbøkene sine.

Jeg innså at jeg måtte begynne å engasjere meg. Jeg sjekket ut linje-foreninger, og andre aktiviteter både på og utenfor universitet. Fordi selv om du føler deg alene i en forelesningssal med 100 fremmede, betyr det ikke at du er alene og må være alene hele studietiden. Kanskje finner du noen studenter på de fritidsaktivitetene du velger å engasjere deg i utenfor skolen. Dette trenger ikke være folk som faktisk går i din klasse, men som likevel deler samme interesser som deg eller som også har lyst til å dra på byen på en vanlig onsdag. Selv om du kanskje ikke finner deg helt til rette med en gruppe mennesker på universitetet med en gang, betyr ikke at det ikke finnes mennesker i byen du studerer i, som du kommer til å trives med. Å skaffe seg nye venner kan være skummelt, men det er absolutt mulig, og jeg anbefaler virkelig å pushe deg selv til å prøve å omgås nye mennesker også utenfor universitetet. Med innsats og tålmodighet, har du plutselig et helt nettverk med nye venner i studiebyen din!