Hvordan bruke ChatGPT i høyere utdanning

Litt om GPT

GPT (General Pre-Trained Transformer) er en teknologi som kommer i ulike utgaver. ChatGPT er den mest kjente, men versjoner som norsk-utviklede GPT UiO er i dag tilgjengelig hos UiO og enkelte andre universiteter. Bruken av denne teknologien har blitt svært omdiskutert innenfor den akademiske verden og det er lett å bli forvirret over når vi som studenter kan bruke og ikke kan bruke slik teknologi.

Språkmodell, ikke leksikon

En av de største svakhetene og styrkene ved GPT er at det er en språkmodell, ikke et presist leksikon. Den er utrolig god på språk. Dette inkluderer alt fra formuleringer, til å skrive engasjerende, til å strukturere tekster eller skrive gode eksempler. Det den ikke er alltid like nøye på er fakta. Det er derfor at GPT kan sies å være best til temaer du allerede kan en del om fra før av. Da oppdager du enklere om responsen du får er basert på faktafeil. Sjekk alltid andre kilder også.

Som studenter er vi så klart livredde for å bli tatt for fusk, for man kan bruke det til fusk og fusk er ikke innafor. Det å gi en oppgave til GPT og si «besvar denne», er det samme som å gå til en kunnskapsrik person på emnet og si «besvar denne på mine vegne». Ingen av alternativene er innafor. Ulike universiteter kan ha ulike regler, så dersom du er usikker, kan du sjekke med ditt lærested.

GPT som en studievenn

Jeg pleier å tenke på GPT som en studievenn jeg kan idémyldre med og få innspill fra, en måte og rydde i mine egne tanker på. Nøkkelen for å få god nytte av den ligger i «prompting» eller hvilke instruksjoner du gir den. Det gjelder å være tydelig i hva du ønsker, og hva du trenger hjelp med. Det gjelder å stille godt formulerte spørsmål, og beskrive hvilke forutsetninger du ønsker at skal legges til grunn for svaret du får tilbake.

Den kan veldig lett brukes til å sette opp en god struktur på en oppgave. Når jeg bruker den til dette, starter jeg samtalen med å fortelle om oppgaven. Da tar jeg med temaet, kanskje litt om hva faget handler om, viktig fakta i oppgaveteksten og hvilke kriterier som stilles i oppgaveteksten. Så ber jeg om å få et forslag på en struktur til oppgaven og hvilke punkter som kan være lurt å ta med hvor. Her kan man spesifisere hva slags struktur man trenger, om det er en akademisk stor oppgave som en bachelor, eller om det er en mindre innlevering eller lekse. Ender du opp med å sitere GPT, så er det viktig å referere til det på riktig måte, men som oftest skriver jeg alltid alt med egne ord, selv etter å ha snakket med GPT. Det er viktig å alltid oppgi kilder og være ærlig om hvilke verktøy som er brukt, for å unngå plagiat.

GPT kan brukes som en dyktig sparringspartner på alt fra akademiske formuleringer, til hva man bør vektlegge i et avsnitt, til å komme på gode eksempler i forhold til temaet du jobber med. Men det er nettopp her det også er viktig å kunne noe om temaet fra før av, sånn at du kan bedømme svarene du får tilbake.

En fin tommelfinger-regel

Som nevnt så ser jeg på GPT som en av mine studievenner. En tommelfinger-regel for meg har derfor blitt at i situasjoner der det er innafor å samarbeide og sparre med en ekte studievenn, så er det også innafor å bruke GPT da den største forskjellen mellom disse, er at GPT gir raskere svar. I situasjoner der det ikke er innafor å samarbeid, er det heller ikke innafor å bruke GPT. For da er det i større grad ønske om at du skal vise selvstendig tenkning, i min erfaring.

GPT er en ny teknologi og et nytt verktøy for mange. Det kan nok sammenlignes litt med da kalkulatoren ble lett tilgjengelig for alle. Så det tar nok litt tid før man har landet på hvordan man skal forholde seg til dette nye verktøyet. Jeg håper at du som student har blitt litt klokere og tryggere på hvordan AI-verktøy kan brukes på en ansvarlig måte, og som et supplement til din egen innsats og ikke som en erstatning for egen læring og arbeid.