1. Tidsbuffer

Sett flere små tidsfrister for når du skal være ferdig med de ulike delene av oppgaven. Slik får du delt opp arbeidet i mindre oppgaver, noe som kan gjøre det enklere å håndtere. Det er lurt å ha en tidsbuffer for å sikre at du har god nok tid til å lese gjennom flere ganger, redigere og lese korrektur. Målet er ikke å demonstrere hva du har lest, men at du har forstått det, og kan bruke det i din egen refleksjon. Dette tar tid!

2. Disposisjon

God struktur er viktig i en akademisk oppgave, derfor bør du starte med å lage en disposisjon. Den kan du også bruke som en plan for hvordan du skal jobbe. Begynn med å sette opp de viktigste punktene, og fyll inn flere detaljer etter hvert. Kanskje må du endre oppgavestrukturen underveis, da er disposisjonen nyttig for å holde oversikt.

Disposisjonen kan også hjelpe deg å følge med på framdriften i arbeidet. Får du dårlig tid, er det bedre å levere en oppgave som inneholder alle delene som skal være med, enn å levere en oppgave med kjempegod innledning som mangler drøfting og konklusjon.

3. Kom i gang med skrivingen

Kanskje føler du at du trenger full oversikt over temaet før du kan begynne å skrive. Å formulere noe selvstendig kan imidlertid hjelpe deg å forstå det bedre. Kom i gang tidlig med å skrive, uten å være for kritisk til ordvalg og "akademisk nivå". Teksten skal uansett redigeres flere ganger og du kan ha fokus på god formulering senere.

Prøv å formulere det du allerede kan, og skriv ned spørsmål, tanker og notater fra kildene. Du kan bruke disposisjonen for å sortere notatene dine, og skrive dem om til sammenhengende tekst etter hvert. Lagre også gjerne notatene dine i et eget dokument, det kan hende du får bruk for dem senere.

4. Formelle krav på plass

Ha klart fra begynnelsen av hvilke formelle krav som gjelder for oppgaven, som lengdekrav, struktur og referansestil. Slurver du med dette, kan det i verste fall føre til at du ikke består, selv om oppgaven i seg selv er god. Særlig viktig er det å ha orden i sitater og referanser. Hvis du leser noe du vet du vil bruke i oppgaven, noter sidetall og stikkord med en gang. Da slipper du å lete etter sitatet etterpå, det er tidkrevende og frustrerende.

Pass også på å sjekke detaljene for selve innleveringen. Hvilket klokkeslett er fristen, hvilket format skal oppgaven leveres i, skal besvarelsen anonymiseres? Har du oversikt over disse tingene fra starten av, kan det spare deg for uheldige overraskelser og stress senere.

5. Spør om hjelp

Du har sikkert hørt at du bør få noen til å lese gjennom oppgaven din før du leverer. Du kan også gjerne samarbeide med andre fra starten av, for eksempel i en kollokviegruppe hvor dere leser utdrag fra hverandres oppgaver. Det er nyttig å forklare andre hva du skriver om, og du kan få inspirasjon til din egen skriving av å lese andres tekster. Ikke minst er det fint å ha noen å lufte ideer og frustrasjoner med.

Det finnes mange ressurser som kan hjelpe deg med skrivingen. Ikke vær redd for å spørre veilederen eller seminarlederen dersom noe er uklart, eller hvis du har fått en tilbakemelding du ikke forstår. Du kan også få hjelp av en skriveveileder hos akademisk skrivesenter ved UiO eller Studieverkstedet ved OsloMet. Dessuten finnes det mange gode ressurser på nett, for eksempel Søk & skriv. Skriver du på engelsk, anbefaler jeg Grammarly for språk- og korrektursjekk.

6. Evaluering av arbeidet

Uansett hva resultatet blir, har du fått en verdifull erfaring. Når oppgaven er levert, tenk gjennom hvordan du synes det gikk. Hva har du lært om din egen måte å jobbe på, hva er du fornøyd med, og hva bør du huske på til neste gang?

Det er alltid lurt å be om begrunnelse for karakteren med en gang, da får du en tilbakemelding du kan ta med deg videre. Husk imidlertid at karakteren ikke forteller noe om din individuelle læringsprosess. Det tar tid å bli god til å skrive akademisk, derfor er det lurt å vurdere sin egen innsats underveis. Lykke til!