Da jeg skulle begynne å studere, forsto jeg raskt at det kom til å bli vanskelig å leve kun av studiestøtten. Etter å ha sendt mange søknader fikk jeg til slutt en deltidsstilling i servicebransjen. Det virket ganske overkommelig å jobbe et par kvelder i uka, jeg hadde venner som jobbet mye mer, og ifølge dem var det bare et spørsmål om å planlegge.
Vanskelig å si nei
Ofte ble jeg spurt om å ta ekstravakter på kort varsel, og jeg synes det var vanskelig å si nei. Både fordi jeg var ny og ville gi et godt inntrykk til arbeidsgiveren, og fordi jeg gjerne ville tjene litt ekstra. Plutselig jobbet jeg dobbelt så mye som jeg hadde planlagt. Jeg ble hengende etter med lesingen, og endte ofte opp med å avlyse avtaler med venner. Jeg snakket med en mer erfaren kollega, som informerte om at man faktisk har krav på å få vite når man skal jobbe minst 14 dager i forveien. Hun rådet meg til å være litt mer egoistisk – det var ikke mitt ansvar å stille opp hver gang sjefen trengte en ekstra person på jobb, og det var lov å si nei. Jeg tok også en prat med sjefen min. Han forsto at studiet var førsteprioritet for meg, og jeg ble satt opp på færre vakter.
Hei! Studenterspør redaksjonen har ansatt studenter til å produsere innhold på sidene våre. Denne artikkelen er derfor til deg som student, fra en student.
Mistrivdes i jobben
Selv om jeg jobbet mindre, kjente jeg meg utslitt etter hver vakt. Stresset jeg opplevde på jobb slapp ikke taket, og jeg gikk rundt med en konstant følelse av å ha for mye å gjøre. Å begynne på høyere utdanning var utfordrende nok i seg selv, og jobben ble enda et område jeg ikke følte jeg helt mestret.
Det var alltid noen kunder som var sinte og sure for ting jeg ikke kunne gjøre noe med, samtidig som jeg måtte være profesjonell og effektiv hele tiden. Det virket nesten som folk var ekstra frekke når de skjønte at jeg var ung og uerfaren. Kollegaene mine sa det var noe jeg kom til å venne meg til, det var en del av jobben, og det gjaldt å ikke ta det personlig.
Derfor fortsatte jeg i jobben, og håpet at det ble enklere etter hvert. Det var også det rådet jeg fikk av venner, familie og kolleger. Det var jo normalt å være stressa som student, fikk jeg høre, og jeg burde tenke meg nøye om før jeg sa opp en fast stilling.
Det vanskelige valget
Etter hvert begynte jeg å få symptomer på angst og depresjon. Jeg gruet meg så mye til å jobbe at jeg slet med å sove. Når jeg var jobb kunne jeg få hjertebank og kjenne meg svimmel, og jeg gråt ofte når jeg kom hjem etterpå. Jeg orket ikke lenger være sosial på fritiden, og studiet føltes som et enormt slit.
Jeg begynte å se etter en annen jobb, men det var hard konkurranse om stillingene som lot seg kombinere med studier. Dessuten ble jeg mer og mer usikker på om jeg i det hele tatt orket å jobbe ved siden av. Jeg følte meg mislykket – jeg kjente så mange som tilsynelatende håndterte det helt fint. Da jeg strøk på eksamen fordi jeg manglet motivasjon og energi til å lese, innså jeg at jeg måtte ta et valg. Riktignok hadde jeg en fast stilling med grei lønn, men det var ikke verdt det når det gikk så mye utover studiene og den psykiske helsen min. Jeg leverte til slutt oppsigelse. Selv om jeg visste at det ble vanskelig økonomisk, kjentes det som en enorm lettelse.
Sparepenger og sommerjobb
Heldigvis hadde jeg en liten bufferkonto jeg kunne leve av et par måneder, men jeg ble nødt til å finne ut hvordan jeg skulle klare meg økonomisk resten av studietiden.
Først tok jeg en titt på kontoutskriften min. Jeg innså at det var en del utgiftsposter jeg kunne stramme inn. Når jeg tjente ekstra penger, var det også lett å bruke dem, og jeg hadde lagt meg til noen dyre vaner mens jeg jobbet.
Jeg var imidlertid fortsatt avhengig av inntekt for å betale faste utgifter. Jeg endte opp med å søke på det meste jeg kom over av sommerjobber. Ved å jobbe hele sommeren og fordele lønna utover resten av året, gikk budsjettet opp. Det var selvsagt litt kjedelig å bruke hele ferien på jobb, men jeg opplevde at jeg hadde mye mer energi når jeg ikke trengte å fokusere på studiene i tillegg.
Ny selvtillit, nytt forsøk
Etter en sommer med flere ulike jobber innså jeg at det ikke var meg det var noe galt med. Det var bare det at den første deltidsjobben ikke passet meg og studiesituasjonen min. Gjennom denne erfaringen lærte jeg også mye om meg selv, og hva slags jobber jeg kunne tenke meg videre. Jeg forstod at det ikke var noen vits å sammenligne seg med andre. Min tidligere kollega, som var student og jobbet dobbelt så mange timer som meg, gikk et helt annet studium. Men jeg hadde flere venner på studiet med ulike typer jobber de trivdes i, og det betydde at det fantes muligheter for meg også.
Jeg fortsatte å følge med på ledige stillinger. Etter å ha sendt mange søknader og fått like mange avslag, fikk jeg endelig en jobb som både var relevant for studiet mitt, og som jeg trivdes godt i. De tok et par år med ulike jobber, prøving og feiling, men heldigvis ga jeg ikke opp. Dersom man klarer å finne en balanse man trives med, kan det å jobbe ved siden av studiene være både lærerikt, nyttig og givende.