Å vokse opp i et hjem der en av de voksne har rusproblemer preger oss ofte lenge etter at vi har flyttet hjemmefra. Det er veldig individuelt hvordan dette påvirker, og det er verdt å huske på at det er vanlig at egne reaksjoner også kan forandre seg med tiden.
Skam, bekymring, sinne og kjærlighet
Kompliserte følelser er normale reaksjoner når noen du er glad i har et rusproblem. Skam kan hindre deg i å snakke om det med andre, kanskje frykter du andres reaksjoner, som at de skal synes synd på deg eller sette familien din «i bås». Bekymring kan stjele nattesøvn og konsentrasjon og gi en nærmest konstant uro. Kjærlighet kan få deg til å tilgi, overse, håpe og bli skuffet, gang på gang. Det er jo aldri slik at en person med et rusproblem bare er et problem. Det kan likevel være verdens fineste pappa eller mamma. Slike kompliserte følelser kan være vanskelig å forholde seg til, og kan for noen lede til depresjon og angst, og at en holder andre mennesker på avstand.
Barn av rusmisbrukere er ofte selvstendige
Du har tålt mye, opplevd mye, løst mange vanskelige situasjoner på egenhånd, kanskje allerede som lite barn og er derfor vant til å ordne opp i problemene selv. Det er noe å være veldig stolt av, selv om det også kan bety at du ikke ser at det kunne vært nyttig for deg å ha noen å snakke med eller støtte deg på.
Hvordan kan snakke med noen hjelpe?
Hvis du tar kontakt med en rådgiver, psykolog eller et pårørendesenter, vil du ha muligheten til å få hjelp til å sortere i tanker og følelser. Kanskje kan det gi deg en bedre forståelse for hva du har stått i som barn, slik at du lettere kan se hvordan det har påvirket deg, og påvirker deg i dag. Kanskje kan det også løsne opp kompliserte følelser og lette symptomer på angst og depresjon. De fleste steder, sånn som Kompasset, er gratis og du trenger ingen henvisning, du tar selv kontakt, og bestemmer selv hvor lenge du vil benytte tilbudet og hva du vil snakke om.
Hvor kan du henvende deg?
Her er en liste over noen steder som har ulike tilbud spesielt til pårørende. Flere av dem tilbyr individuelle samtaler(ved telefon eller oppmøte) og muligheter for å ta kurs eller delta i grupper med andre pårørende.