Spørsmål
Hei! Jeg er 26 år og er på første året av master. Hittil i livet har jeg stort sett vært på skolebenken, og ikke jobbet noe særlig. Kjøp av bolig og slike ting har alltid føltes så "stort" og langt i framtiden, at det liksom ikke har vært noe jeg har tenkt på. Men etter jeg kom i et seriøst forhold hvor vi har begynt å planlegge fremtiden sammen, har det plutselig gått opp for meg at slike ting ikke er så fjernt likevel, og noe jeg burde tenke mer over. Er nå litt stresset over at jeg snart er 27 år og aldri har spart noe, da jeg er fulltidsstudent med kun en liten sidejobb (og høyt studielån). Hva er den beste måten å starte å spare på? Har lest litt om BSU, men forstår det som at det kanskje ikke er det mest lønnsomme om man tjener under frikortgrensen? Hører mange snakker om at de sparer i fond, men jeg kan veldig lite om dette, og alt med økonomi og sparing virker så intimiderende. Kjenner jeg er redd for å ta feil valg. Hvor skal man starte?
Forbrukerrådet svarer
Hei!
Du er ikke alene om å lure på dette!
Det er vanskelig å spare når du er fulltidsstudent med en liten sidejobb.
Økonomi og sparing kan virke overveldende, men hvis du setter av litt tid til å gjøre deg kjent med ulike sparemetoder og begrep, vil det gjøre at materien blir mer kjent og mindre skummel.
Den beste måten å starte med sparing på, er å begynne!
Litt er bedre enn ingenting. I starten handler det om å etablere en sparevane.
På lik linje med resten av befolkningen, er det store variasjoner blant studenters økonomi.
I startfasen av sparingen, er det viktig at du ikke lar deg stresse av andres sparegrep. Nå handler det først og fremst om å etablere din egen rutine.
Hvor mye du kan spare, avhenger naturlig nok av hvilken inntekt du har og hvilke utgifter du har.
Derfor er tips nummer én å sette opp et budsjett som viser hvilke inntekter og utgifter du har. Gå gjennom transaksjonene du har hatt de siste månedene.
Tenk også gjennom om det er noen måte du kan øke inntekten på, for eksempel øke stillingsprosenten du har eller selge ting du ikke bruker.
Hvilke utgifter kan du eventuelt kutte ned på? Er du fornøyd med prioriteringene du har gjort eller har du brukt penger på ting som verken er nyttige eller gir deg glede?
Ved å kartlegge egen økonomi, vil du enklere kunne se hva du reelt sett har mulighet til å spare her og nå. Sparebeløpet kan svinge i tråd med inntekter og utgifter, så være åpen for å spare mer når muligheten byr seg.
Tips nummer to er å gjøre seg kjent med ord og uttrykk.
Det er vanskelig å gjøre seg opp en formening om sparing hvis mye er ukjent.
Renter, for eksempel, er det mange som ikke har et bevisst forhold til når de sparer.
Og hva er egentlig rentes-rente-effekten, som mange snakker om?
Her kommer et eksempel:
Hvis du har 70 000 kr på en sparekonto med 5% rente, vil du etter et år få ca 3500 kr fra banken i avkastning/renter.
Hvis du fortsatt har 5% i rente vil du etter år to få nye ca 3600 kr i renter. På to år sørger altså rentene for at sparebeløpet øker fra 70 000 kr til 77 175 kr. Det kalles rentes rente-effekten.
Tips nummer tre er å tenke gjennom hva du skal bruke pengene til.
Bolig, reise, "buffer", pensjon, osv. Listen er lang og gjerne kombinert.
Hvis du er i tvil om når du kommer til å bruke pengene, er det også noe du bør ta høyde for når du begynner. Sparing på sparekonto er lurt hvis du har kortsiktige mål og hvis du ikke har råd til svingninger i markedet.
Hvis du har langsiktige mål (+5 år), for eksempel pensjonssparing, kan fond være et alternativ fordi du har tid til å følge svingninger i markedet. Forbrukerrådet anbefaler uansett at man har en solid bufferkonto før man sparer i fond.
Tips nummer fire er å sette seg inn i ulike sparemetoder. Du er selv inne på det; både BSU og fondssparing er to muligheter.
Sparing på sparekonto (innskudd) er det vanligste.
På Finansportalen, Forbrukerrådets sammenlikningstjeneste, kan du se hvilke betingelser ulike banker tilbyr nye kunder på både BSU-kontoer, fond og innskudd.
Du kan også lese mer om tips til en tryggere økonomi og fondstyper.
Sparing på BSU-konto gir ofte god rente, men for å få full uttelling av fordelene må man ha skattbar inntekt.
Les mer her: Boligsparing for ungdom (BSU) - Skatteetaten
Tips nummer 5:
Ettersom du så smått har begynt å tenke på boligkjøp, er det lurt å kartlegge hva du vil trenge i egenkapital og inntekt for at drømmen kan realiseres (i fremtiden). I dagens samfunn er det mange som blir værende i leiemarkedet fordi det er dyrt å kjøpe bolig. Felles for mange som har kjøpt bolig, er målrettet sparing i flere år.
Hvis du skal kjøpe bolig sammen med noen, vil du lettere komme deg inn på boligmarkedet – men du vil trenge egenkapital og inntekt også her. Ta kontakt med banken for å høre hvilken spareplan de anbefaler. Be om å få snakke med en autorisert finansrådgiver.
Til slutt,
Det er forståelig at du er redd for å ta feil valg. Derfor kan det være greit å starte med sparing på sparekonto (innskuddskonto).
Da står pengene trygt i banken og du kan bruke tid på å lære mer om andre sparemuligheter; herunder fordeler og ulemper (risikofaktorer).
Lykke til!
Vennlig hilsen Forbrukerrådet