Hva er Klarna og «kjøp nå, betal senere»-løsninger?
Klarna, Walley, Qliro er populære tjenester som lar deg handle i nettbutikker uten å betale med én gang. Du kan enten:
- betale hele beløpet etter en viss periode, ofte opptil 30 dager, eller
- dele opp betalingen i flere mindre beløp over tid.
Dette er kreditt, selv om slike tjenester ofte blir markedsført som «gratis» eller «rentefritt». Betaler du ikke innen fristen må du betale gebyrer og renter, og i verste fall inkasso.
Hva skiller Klarna fra ordinære kredittkort?
Både kredittkort og «betal senere»-løsninger er former for lån, men det er noen viktige forskjeller:
- Klarna er ofte integrert direkte i nettbutikken, og kan være forhåndsvalgt som betalingsmåte. Det gjør terskelen for å bruke kreditt lav.
- Kredittkort har vanligvis én samlet regning. Kjøp på Klarna kan komme som mange små krav fra mange ulike butikker.
- Med «betal senere» er det lettere å miste oversikten. Hvert enkelt kjøp kan føles lite, summen kan bli stor.
Fordeler med «kjøp nå, betal senere»
- Du kan utsette betalingen til du får lønn eller studiestøtte
- Praktisk ved netthandel
- Noen løsninger er rentefrie hvis du betaler innen fristen
Ulemper med «kjøp nå, betal senere»
- Gjør det lettere å bruke penger du egentlig ikke har
- Små beløp kan bli til store summer
- Gebyrer og renter kan bli høye hvis du utsetter betalingen
- Flere åpne kjøp samtidig kan gi dårlig oversikt og stress
Råd og tips før du handler
Før du velger Klarna eller lignende løsninger, kan det være lurt å stille deg selv noen enkle spørsmål:
- Har jeg faktisk råd når regningen kommer?
- Hadde jeg handlet hvis jeg måtte betalt med en gang?
- Har jeg allerede andre ubetalte «betal senere»-kjøp?
Noen konkrete tips:
- Unngå å ha flere åpne kjøp samtidig
- Sett på varsler i appen, så du ikke glemmer frister
- Sjekk totalbeløpet, ikke bare delbetalingen
- Hvis du har mulighet: Velg å betale med én gang, ikke senere
Råd og tips hvis du er i ferd med å miste kontrollen
Hvis du kjenner at «betal senere»-kjøpene begynner å hope seg opp, er det viktig å ta tak tidlig.
Start med å:
- Skaffe full oversikt over hva du skylder og når det forfaller
- Betale det viktigste først: husleie, strøm og mat
- Prioriter knallhardt en periode for å komme ajour: Kutt ut så mye som mulig av kostnader for å betale på gjeld
- Kontakte Klarna eller andre aktører og be om utsettelse eller nedbetalingsplan hvis du trenger det. Mange gruer seg til å ta kontakt, men det er alltid bedre enn å vente til regningene går til inkasso.
Hvis du sliter med impulskjøp, kan det hjelpe å:
- Legge inn frivillig kredittsperre
- Ha en fullstendig tydelig plan for forbruk der du vet du har utfordringer, for eksempel å sette et fast beløp på en shoppekonto du kan bruke med god samvittighet. Men aldri mer.
- Slette apper eller fjerne lagrede betalingsvalg
- Be om hjelp eller snakke med noen du stoler på
Trenger du mer støtte, kan du få gratis gjeldsrådgivning hos NAV. Det er ingen skam å be om hjelp. Det viktigste er å stoppe problemene før de vokser seg større.
I fjor gjennomførte Forbrukerrådet en spørreundersøkelse om kredittvaner. I undersøkelsen kommer det fram at:
- Én av tre har minst en gang i løpet av det siste året brukt løsningen fordi de ikke hadde penger på konto. Det tilsvarer rundt 670 000 personer.
- Én av seks, tilsvarende 320 000 personer, har opplevd negative konsekvenser som for eksempel høye renter, betalingsvansker eller psykiske helseproblemer.
- Nær én av ti er helt eller ganske enig i at de bruker slike løsninger ofte selv om de egentlig ikke har råd.
Å ha kontroll på økonomien som student handler ikke om å være «flink med penger», men om å ta bevisste valg. «Kjøp nå, betal senere» kan være nyttig i noen situasjoner, men bare hvis du vet hva det faktisk koster deg og du ikke har noen problemer med å betale når regningen kommer.