Hvordan unngå at tanker og følelser havner i konflikt?

For alle mennesker så vil noe vi har talent for (være reflektert, tenke fremover) også kunne ha en slagside hvis det blir for mye av det. Det kan høre ut som om det er litt slik for deg i noen situasjoner. Det å være observant og bevisst er uten tvil styrker, men kan også gjøre at du strever med følelsene som for mange oppleves mindre logiske enn tankene. 

Følelser 

Det kan være vanskelig å prioritere følelsene hvis du ikke forstår poenget med de. Følelsene dine er et av dine viktigste signalsystemer. Følelsene dine er viktige fordi de varsler deg om ting som oppleves å være viktige for deg. De sier noe om hvordan du har det med deg selv, med de rundt deg og de sier noe om hva du trenger. Alle følelser er knyttet til et behov. Så en følelse er på en måte hjernen og kroppens reaksjon på at noe som oppleves viktig for deg har skjedd og at du trenger å gjøre noe, altså at et eller flere av dine behov er berørt. Så da kan det tenkes at grunnen til at følelsene ikke roes helt ved at du finner forklaringer, at det allikevel er et behov som ikke er møtt. Kanskje kan det være lettere å forholde seg til følelsene dine på den måten? Ved å tenke over hva er det følelsene (og dermed du) trenger. På følelseskompasset.no finner du øvelser og mer informasjon om følelser. 

Når tankerekkene går i sirkler

Noen ganger kan både følelser og tanker bli for mye for oss, da kan det være lurt å ta en pause for å roe deg og så komme tilbake til det som plaget deg. Akkurat hva du gjør for å roe deg er ikke det viktigste, det kan være å gå en tur, se en serie, bake eller tegne. Men det er viktig at du vender fokus tilbake igjen til det som har stått på etter at du har fått roet deg. Ellers kan du ende opp med å distrahere deg bort fra noe som er viktig for deg. Kanskje kan det også være nyttig for deg å jobbe med å være god mot deg selv når du har det vanskelig også når det kjennes umulig ut å akseptere følelsene. Det kan du trene på gjennom selvmedfølelsesøvelser. 

Snakke om det

Du skriver at dette er et tema du har snakket med en psykolog om, hvis du fremdeles er i samtaler med noen, tenker jeg det er viktig å ta opp hvordan det oppleves for deg. Kanskje kan det være lettere å prøve å kjenne på følelsene sammen med psykologen enn å gjøre det alene. Det er også viktig at du vet at det er helt normalt at tanker og følelser havner i konflikt innimellom. Psykologer er vant med å snakke med mennesker som strever med følelsene sine, og det er viktig at du sier i fra hvis det er noe du ikke forstår eller hvis psykologen kommer med anbefalinger eller råd som blir for vanskelige for deg å følge mellom timene. 

Det er flott at du snakker med de rundt deg om dette, og så kan jeg forstå at det er vanskelig når de sier ting du allerede har tenkt. Det er ganske vanlig å ville gi råd, men råd er også noe som en kan tenke seg til selv. Også når du snakker med venner og familie kan det være lurt å tenke gjennom hva du trenger. Kanskje kan de hjelpe og møte deg på følelsene heller enn å møte deg på tankene eller gi råd? Kanskje støtte deg i å være i det som er vanskelig heller enn å forsøke å hjelpe deg å tenke annerledes? For å få til dette kan du prøve å åpne samtalene mer konkret ved at du for eksempel sier "i dag trenger jeg at du bare lytter" eller "i dag trenger jeg at du hjelper meg å rydde i følelsene". Det kan være litt uvant for de rundt deg, men dess mer konkret du klarer å være, dess lettere blir det for både deg og for dine nærmeste. 

Jeg legger også med noen artikler jeg tenker kan være nyttige for deg å lese. 

Lykke til!