Spørsmål
jeg synes det er skikkelig tungt og jævlig. har strøket i 8 fag på universitet og skulle ha vært ferdig med bachelorgraden våren 2024, sånn ble det ikke. Jeg får nå ikke deltatt ved vitnemålsutdeling/graduering med medstudentene og lyver til alle rundt meg om at jeg har fullført graden fordi jeg skammer meg. synes det er helt forferdelig å måtte henge etter og føle jeg mislykkes i alt. oppå det hele er det skikkelig vondt økonomisk ettersom jeg må betale en eksamensavgift på over 2000kr per eksamenen. synes det er psykisk tøft og vondt at jeg føler skam og at det er et nederlag. foreldrene mine vet om at jeg har strøket i 2 fag, men har holdt de andre fagene hemmelig. vennene mine vet ingenting og de tror jeg har fullført bachelor...jeg vet dette er dårlig og at jeg burde fortelle sannheten, men jeg takler ikke skammen. får skikkelig indre uro (angst?), og noen ganger skulle jeg ønske jeg bare kunne forsvinne og forlate alle problemer.
Psykolog svarer
Så fint at du tar kontakt. Dette høres veldig krevende ut, både følelsesmessig, økonomisk og sosialt. Skam er svært ubehagelig, og på mange måter kanskje den vanskeligste følelsen for oss mennesker å kjenne på. Når vi skammer oss, er vi i bunn og grunn redd for å bli "utstøtt" av de rundt oss. Vi er redd for at andre ikke vil forstå hvordan vi har det. Vi er redd for at andre skal fordømme det vi misliker ved oss selv.
Hvordan redusere skam?
Det som er mest fristende når du kjenner på skam er å "gjemme" deg, men det er faktisk helt det motsatte av hva du trenger for å få mindre skam. Skamfølelsen reduseres nemlig i møte med andre! Å snakke med en som forstår, bidrar faktisk til at skamfølelsen kjennes litt lettere å bære i kroppen. Jeg forstår at du synes det kan kjennes umulig å fortelle venner, familie og studiekamerater om hvilken situasjon du står i, men på et tidspunkt vil det kanskje uansett måtte komme fram? Og kanskje er det faktisk slik at det kan kjennes som en lettelse når du kan legge fra deg en slik "hemmelighet" ved å fortelle det til noen?
Hvordan fortelle om det du skammer deg for?
Dersom du ikke vet helt hva du skal si, kanskje du kan øve deg på å si det høyt for deg selv, bare for å klare å sette litt ord på det du opplever nå? Eventuelt skrive?
Kanskje er det lurt å tenke at du ikke trenger å fortelle alle alt med en gang. Kanskje er det enklere og først si det til en du stoler ekstra på; en du tror vil kunne være en støtte for deg? Ofte er det slik at det blir enklere å si det til flere, når man først har fortalt det til en person.
Dersom du trenger mer hjelp:
Du skriver at du har mest lyst til å bare "forsvinne", noe som er en veldig forståelig og beskrivende følelse når du kjenner på skam. Noen kan også få følelsen av å ville "forsvinne", som om man ikke ønsker å leve lenger. Det er ikke sikkert det er dette du mener, men dersom du har det slik, vil jeg anbefale deg å oppsøke hjelp, f.eks hos fastlege. Dersom du trenger akutt hjelp, må du oppsøke legevakt.
Dersom du ønsker å snakke anonymt med et medmenneske, kan du kontakte:
Mental Helse: 116 123 (hele døgnet)
Kirkens SOS: 22 40 00 40
Chat med Kirkens SOS hver dag fra 18.30-22.30 (fredag frem til 01.30)
Studenttelefonen: 116 123 (tast 3) (Alle dager fra kl 16.00 til kl 06.00)
Håper noe av dette kan være til hjelp for deg. Ønsker deg lykke til videre med alt, og håper at du gradvis vil kjenne at disse vonde følelsene ikke varer for evig.
Vennlig hilsen fra psykologen