Hvordan klare å være mer "på" følelsesmessig?

Først vil jeg si til deg at du ikke alene er om å streve med å få tilgang til følelsene dine. Dette er også noe av det vi psykologer jobber mye med i terapi, så fint å høre at du har søkt hjelp med denne prosessen. Jeg skal prøve å gi deg konkrete tids til hva du kan gjøre for å føle mer.

Kjenn medfølelse og empati med deg selv

Jeg forstår at du er fortvilet, og kjenner at du "ikke reagerer slik du burde". Samtidig vil jeg oppfordre deg til å forsøk å kjenne empati og få  mer innsikt i at det er en grunn til at det har blitt slik for deg. Dersom vi blir mye avvist, møtt med irritasjon og kjenner at omsorgspersonene våre ikke tåler våre følelser, er det helt naturlig og lurt å trekke seg tilbake. Barn kjenner nesten alltid at det er de det er noe galt med/har gjort noe feil, når voksne ikke gir dem den omsorgen de trenger. Hvordan du kjenner følelsene dine, er nært knyttet til hvordan du ble møtt i oppveksten. Fra vi er små barn, lærer vi hva som er lurt og akseptert av de rundt oss, når det gjelder følelsesuttrykk. Slik formes vi av våre omgivelser, men også av vårt medfødte temperament. Vi reagerer ulike på vårt miljø utfra vårt temperament. 

Følelsessystemet er et medfødt signalsystem

Vi er født med et følelsessystem, som er biologisk fundert. Det er et signalsystem, som skal sikre vår overlevelse og vår tilhørighet i gruppen. Barn har sterke følelser, og trenger mye hjelp og støtte fra voksene til å regulere seg. Det er vanlig å beskrive at man ikke kjenner kontakt med hode og kropp, som du skriver, når man ikke har lært å bruke følelsene sine og lytte til hva de forteller. Det er en sterk forbindelse med kropp og hjerne, for eksempel når vi blir redde, kjenner vi det veldig sterkt i kroppen. For mange blir det skamfullt og sårbart å vise for sterke følelser, og å avsløre for mye av den man er for andre. Man risikerer å bli avvist, noe vi mennesker gjør mye for å unngå.

Vær oppmerksom på følelser i kroppen
For å få kontakt med det du kjenner, må du ha oppmerksomhet på følelsessystemet ditt.

• Første punkt er å kjenne hvilken følelse du har i kroppen.
• Sett gjerne navn på den. Er du glad? Hva gjorde deg glad? Er du lei deg? Hva gjorde at du reagerte slik? Kjenner du at du er irritert, hva reagerte du på?  Hva gjør deg flau og skamfull? 
• Hvordan tåler du følelsen? Jeg kan tenke meg at du har vært mye redd, ettersom du ikke turte å være med mammaen din. For mange kan det bli overveldende og vondt når følelsen kommer, og de forsøker i stedet og skyve vekk/ikke kjenne. Men skyver vi bort noen, kjenner vi heller ikke de gode følelsene.
• Når du er interessert og nysgjerrig på dine følelser, reaksjoner, tanker og behov, blir du bedre kjent med deg selv. Du oppnår, som vi psykologer sier, en tydeligere selvopplevelse. For å kunne uttrykke deg til andre, må du vite hva som foregår i deg selv. Du må også våge å tro at andre tåler deg og dine følelser.

For å kunne knytte deg til andre, må du forsøke å tørre og tro på at du er god nok og verdifull som den du er.  Det kan det være fint å finne ut mer  om hvordan du kan knytte deg til andre, i terapien ved DPS.

Ønsker deg lykke til! Håper du fikk med deg noen råd på veien! Jeg legger ved en video  om selvfølelse, jeg tror kan være nyttig for deg. 

Vennlig hilsen 

Psykologen