Hvordan kan man finne mer mening med livet?

takk for gode, viktige og vanskelige spørsmål. Dette er spørsmål mange allerede har stilt seg og som mange kommer til å stille seg fra tid til annen i løpet av livet.

Når det gjelder spørsmålet om meningen med livet, kan det romme så mye at flere bøker måtte fylles for å gi et uttømmende svar. Selv da er det ikke sikkert man hadde kommet frem til et endelig svar på akkurat det man egentlig lurer på.

Jeg merket meg noen temaer i det du skrev og tenkte å kommentere hvert av dem forholdsvis kort. Det er dessverre ikke plass til en fullstendig redegjørelse. Flere av temaene ligger også utenfor det en psykolog har noen spesiell forutsetning for å besvare, så det er mange forbehold knyttet til min «autoritet» her. Forhåpentligvis kan likevel noen av kommentarene være til hjelp på veien.

1) Hva er meningen med det hele?
Ulike livssyn gir ulike svar på dette. Man kan undersøke forskjellige oppfatninger, men hvilke svar som oppleves mest overbevisende eller treffende for deg, kan ingen andre avgjøre. Denne eksistensielle situasjonen, å leve i en tid med tilgang til mange perspektiver, men uten ett endelig svar, kan være en stor kilde til frustrasjon, men også en mulighet til å utøve egen frihet i vurderinger og valg rundt DITT liv.

Å oppleve livet, eller deler av det, som meningsfullt er ofte lettere enn å ha et sikkert svar på om livet i seg selv har en overordnet mening. Spørsmålet melder seg gjerne sterkest når man møter "motbakker", må rettferdiggjøre en vei man går, eller står foran viktige veivalg. Ellers i hverdagen kan det ofte være nok at det man gjør der og da oppleves som meningsfullt eller verdifullt. Mening er for mange mer knyttet til det praktiske enn til det rent teoretiske. Det handler ofte mer som spørsmålet «hvor bør jeg gå?» enn spørsmål som «hvor mange fjell finnes det på månen?».

2) Det er så mange måter å leve på. Hvordan kan jeg vite hva som er rett?
Å vite hva som er den rette måten å leve på, er en stor forventning. Noen mener å vite dette, for eksempel ulike autoriteter innen livssyn eller etikk. Men disse autoritetene er ikke enige verken om hvordan man bør finne svarene, eller om hvilke svar som er riktige. Dersom man forsøker å resonnere seg frem til en retning, må man ofte nøye seg med det som fremstår som mest overbevisende for en selv. Tro og tvil er vanskelig å komme utenom. Det er derfor ofte lettere å komme frem til hva som kan være riktig eller bra nok svar for deg, enn hva som skulle være riktig for alle.

3) Jeg vet ikke hva jeg vil, hvem jeg er eller hva jeg liker.
Dette er noe det finnes både noen felles menneskelige svar på og noen svar du selv må finne frem til. Vi deler en slags menneskenatur som gir visse behov, følelser og preferanser, og som dermed setter noen rammer for hva vi kan trives med. Samtidig er det mye du, av flere grunner, bør «regne ut» selv, uten å kopiere en fasit fra andre (parafrasering av eksistensfilosofen Kierkegaard). 

Det å bli bedre kjent med seg selv og skille mellom hva du faktisk vil, er, liker, tror og ønsker og hva andre vil, er, liker, tror og ønsker, eller ønsker for deg er et langsiktig prosjekt. Man får trolig aldri full innsikt, men man kan nærme seg. En kompliserende faktor er at det ikke alltid er lett å være helt ærlig med seg selv. Mange har idealer om hva de burde ville, være eller like. Slike idealer kan komme fra familie, kultur, venner, sosiale medier eller egne forestillinger om hvordan man «bør» være. Da kan det oppstå motstand mot å erkjenne egne faktiske motiver.

Hvis man over tid ikke er ærlig med seg selv, kan det gå ut over motivasjon og trivsel. Det kan være mye motstand i å presse seg i en retning som ikke stemmer med egen natur. Samtidig er det ikke alltid lett å vite hva som er hva. Å prøve ut ulike ting, samtidig som man forsøker å møte seg selv med et åpent sinn, er ofte måten man lærer mer om seg selv på. Slik kunnskap er viktig for å kunne ta bedre valg.

4) Jeg gjør mye, men det gir meg lite. Det føles som noe jeg «må».
Da kan det være nyttig å spørre: Hvorfor gjør du mye som gir deg lite? Hva er det egentlig du «må» gjøre? Hva ville skjedd om du gjorde mer av det du har lyst til? Er du redd for hvordan andre ville reagere? Eller for hvordan det vil gå med deg i fremtiden dersom du ikke gjør det du gjør?

For mange er det mulig å tillate seg å gjøre i hvert fall noe mindre av det som oppleves som «må», og noe mer av det som gir lyst og interesse. Utfordringen kan være å finne ut hva du faktisk har lyst til. Kanskje vet du mer om det hvis du gir deg selv rom til å lytte. Kanskje kan du komme på noe i fortiden som har gitt deg engasjement, glede og en slags opplevelse av mening (som jeg var inne på over, blir en gjerne mer opptatt av spørsmålet om mening når det en driver med ikke oppleves direkte verdifullt/meningsfullt i seg selv). Kanskje må du prøve deg frem, teste ulike ting og se hvordan du reagerer på dem.

Det kan også være perioder der man er sliten, trøtt eller følelsesmessig overveldet. Da kan det være vanskelig å få tak i hva man vil. I slike perioder kan det være viktig å være tålmodig med seg selv og legge til rette for mer overskudd over tid. Det blir lettere å utforske "dypet" av en selv når "overflaten" er roligere.

5) Hva skal jeg gjøre med livet mitt? Jeg føler jeg kaster det bort.
Å «kaste bort» livet forutsetter gjerne at det er noe man burde gjort i stedet. Kanskje ser du for deg at du senere vil angre på at du ikke brukte mer tid på noe som da fremstår viktig. Et eksempel kan være en som senere blir svært opptatt av økonomisk rikdom og tenker: «Hadde jeg bare begynt å investere i eiendom som 15-åring, hadde jeg vært rik nå. Jeg kastet bort ungdomstiden på noe annet.» Samtidig rommer livet mange andre verdier enn økonomisk rikdom, og erfaringene man gjør seg underveis kan ha stor verdi i seg selv.

Når man ikke vet nøyaktig hvilken retning man skal gå, kan det være fornuftig å legge til rette for gode forutsetninger for de fleste retningene en kan ville gå senere. Slike investeringer kan gi flere muligheter når retningen etter hvert blir klarere.

Du er ung. Da kan det ofte være lurt å skaffe seg utdanning, utvikle ferdigheter, ta vare på kroppen, trene passe, spise passe sunt, unngå for store risikoer, bygge et visst nettverk, og skape gode relasjoner. Å utforske ulike sider av livet og skaffe seg erfaringer kan også være nyttig for å finne ut hva man liker og ikke liker, noe som gjør det lettere å velge noe som passer akkurat deg. 

6) Jeg har brukt mye tid på å tenke på dette.
Det er lett å tenke at jo mer man tenker, jo bedre valg vil man ta. Tenkning kan være nyttig, men det kan også bli for mye. Tiden man bruker på å tenke, kunne noen ganger vært brukt på erfaringer som gir mer, inkludert erfaringer som kan gi nyttig informasjon for senere valg. En balanse mellom refleksjon og handling er ofte lurt.

7) Livet var enklere da jeg datet, men det hadde sine utfordringer. Alene er det enklere, men kjedeligere.
Nære relasjoner er for mange en viktig kilde til mening, glede og selvinnsikt. Samtidig kan det være følelsesmessig krevende å etablere og opprettholde relasjoner. Vonde følelser når man blir valgt bort eller når en relasjon ikke fungerer, er vanskelig å garantere seg mot. Mange opplever likevel at det er verdt å prøve, fordi gevinsten når det går bra, kan være stor. Med erfaring blir det ofte noe lettere å håndtere reaksjonene som oppstår.

Konklusjon

Så, altså... for å knytte det hele sammen til et slags svar på hvordan man kan finne mer mening i livet. Å finne MER mening, begynner vel med å gjøre mer av det en opplever meningsfullt allerede (og kanskje mindre av det en ikke opplever som gir mening eller kan føre til det) og utforske mer av livet slik at du kanskje oppdager nye kilder til mening. Gode nære relasjoner er en sentral kilde til opplevelse av mening for mange, og det kan være en god ide å utforske dette mer, selv om det kan være følelsesmessig utfordrende. Å tenke for mye over spørsmålet om meningen med det hele (selv om dette også kan ha verdi) kan stå i veien for å faktisk utforske hva livet har å by på.

Det kan hende kloke hoder har rett i at livet ikke først og fremst bør være et problem som skal løses og forstås, men mer som et mysterie som skal leves og oppleves. 

Jeg har lagt ved noen artikler jeg tror kan være av interesse for deg. Jeg tenker også at prinsippene for "hverdagsglede" kan være en vei inn til et liv som oppleves mer meningsfullt og mindre kjedelig. I hverdagsglede er det fokus på fem grep som kan bidra til at hverdagen oppleves mer meningsfull.  

Hvis du trenger noen å snakke med rundt eksistensielle spørsmål som meningen med livet, finnes det på flere læresteder sentre eller personer en kan snakke med. Jeg kommer i farten på Livssynsåpent samtalesenter på Blindern i Oslo, og livssynstjenester ved NTNU i Trondheim. Det kan godt være det også finnes noe tilsvarende på andre studiesteder, så hvis du hører til et annet studiested, kan du søke etter noe slikt der. 

Lykke til videre på veien til et bedre og mer meningsfylt liv!