Spørsmål
Jeg hadde sex med en venn, som ikke er venn lenger fordi de gikk over enda flere grenser jeg har, kort sagt. Jeg har PTSD fra før pga voldtekt. Jeg ser ikke på denne sex’en med ex-vennen min som voldtekt, men det føles som det, selv om jeg gav samtykke. Det føles ikke bare som litt anger osv. Men jeg har strevet ekstremt med seksuell lyst etter og det frustrerer meg siden jeg følte jeg endelig hadde kommet meg over den kneika fra tidligere traumer. Jeg er så fortvila for jeg orker ikke å gå rundt, nesten et år etterpå og føle meg kvalm og dårlig ift alt som handler om sex. Hver eneste psykolog jeg har vært til før dette skjedde virker som de ikke forstår PTSD/voldteksoffre heller, så frister lite å gå tilbake til DPS. Hva kan jeg gjøre?? Hvordan skal jeg tolke det hele og hva kan hjelpe?
Dette høres både vondt og fortvilende ut. Og sikkert spesielt frustrerende at det skjedde da du endelig følte du var litt over kneika. Dette er nok en sammensatt problemstilling for deg, men noen aktuelle punkter å jobbe med kan være:
Historien om det som har skjedd
Det er selvsagt vanskelig, men for å kunne leve bedre med noe vondt som har skjedd, er det avgjørende å kunne forsone seg med at det faktisk skjedde. Aksept er et ord som ofte brukes, men jeg tenker at "erkjenne at det skjedde meg", kan være en like god formulering. I denne situasjonen kan det jo være flere elementer i fortellingen som trengs å bearbeides. Feks skam eller selvkritikk knyttet til det som har skjedd, eventuelt sinne ovenfor den tidligere vennen din for mangelfull respekt for dine grenser.
Retraumatisering
Når man har tidligere traumer som omhandler voldtekt/seksuell krenkelse er risikoen for såkalt retraumatisering til stede. For noen kan vonde tanker, følelser eller kroppsreaksjoner vekkes til live av nye erfaringer. Det kan da være vanskelig å vite eksakt hva det er som utløser det vonde du kjenner på. Det å kunne gjenkjenne triggere, og jobbe med å gradvis slippe tak i de vil kunne være til hjelp i en slik situasjon.
Finne noen å snakke med?
Du forteller om erfaringer med at du ikke har følt deg forstått i tidligere terapi. Det er forståelig at dette kan bidra til at du vegrer deg for å oppsøke profesjonell hjelp. Dette til tross, noen ganger kan det være nyttig å snakke med en utenforstående som kan hjelpe deg med å sortere og å finne en god måte å forholde deg til situasjonen på.
Jeg legger ved en artikkel skrevet av sexologisk rådgiver med relevant tema. Ønsker deg lykke til!
Vennlig hilsen psykologen