Spørsmål
Jeg vet ikke hva angst er, generelt er jeg lite redd og bekymret. Men nå har jeg høy puls, hjertebank og inni mellom føler jeg mister kontroll på pusten. Som at verden jeg står i ikke er ekte. Jeg klarer ikke komme ut av noe som føles som en mental trang tunell som går nedover. Jeg har adhd og bruker medisin. Jeg er overveldet av valg i hverdagen, skuffet over meg selv som ikke får ting gjort, stresser med eksamen og har sagt ja til for mye. Oppå dette kjenner jeg på en følelse av at jeg er verdiløs. Han jeg har datet siste året hadde aldri følelser for meg. Jeg føler meg lurt som trodde på det, personlig har jeg aldri vært så forelska før. Jeg har hatt søvn-og problemer med å være alene siden. Hver gang jeg er ute er jeg redd han ser meg, og at jeg ikke er fin nok. Jeg så han en gang, siden har jeg fryktet å gå på han tilfeldig. Denne uka har de mentale tunellene kommet oftere, siden han ga meg en like på Instagram. Hvordan tenke mer konstruktivt, håndtere tunellene og emosjonene jeg får
Det høres ut som det er mye på en gang for deg akkurat nå! Det er tøft å kjenne seg overveldet av alle valg en må ta i hverdagen, noe som vi vet er ekstra energikrevende og vanskelig for mange med adhd. Og ikke noe rart at du har ekstra vondt nå når du også i tillegg har blitt så skuffet av den gutten du har datet.
Her er mine tanker om hva som kanskje kan hjelpe deg. Du får ta med deg de du synes gir mening for deg:
- Kroppslige reaksjoner som hjertebank, høy puls, uvirkelighetsfølelse og vansker med pust er tegn på økt aktivering i kroppen og som ofte skjer når en er veldig stresset og kan gi en engstelig følelse. Jo sterkere følelsene er kan det også være vanskeligere å koble på fornuften og vanskeligere å se en situasjon fra flere perspektiver og vi kan få et mer "tunnelsyn" (svart/hvitt syn) på tingenes tilsand.
- Det kan være godt å ha noen å prate med i en slik situasjon, både fordi du fortjener forståelse og støtte og for å ha en som kan hjelpe deg med å tenke mer konstruktivt sammen med deg, da det er vanskeligere å gjøre alene når vi er i en tilstand av overveldelse. Så om du har en venn eller et familiemedlem som du føler kan være støttende og empatisk, oppfordrer jeg deg til å tørre dele litt med dem om hvordan du har det nå. Om du ikke har noen å snakke med i nettverket ditt, kan du også be om samtaler med en samtalebehandler ved din studentsamskipnad.
- Det kan være lurt å komme seg ut å gå en tur eller trene, som kan hjelpe en til å komme over i en litt annen tilstand, og få et litt annet fokus for en stund.
- Når det gjelder å prioritere mellom oppgaver du har foran deg nå og som kan føles overveldende: Lag en prioriteringsliste i forhold til hva som haster mest og er viktigst å fokusere på nå de neste dagene. Og er det oppgaver du kan si fra deg eller delegere vekk? Selv om en har sagt ja til noe er det lov å angre seg og gi beskjed om at du dessverre ikke kan ta på deg de oppgavene likevel.
- Mange med adhd vil kjenne seg veldig igjen i de tingene du beskriver som gjør deg overveldet; alle praktiske valg og oppgaver i hverdagen de uten adhd ikke bruker mye anstrengelse på å gjennomføre. Og at det er vanskeligere å komme i gang med å gjøre ting, selv ting en har et ønske om å få gjort. Dette kan føles frustrerende og en kan bli skuffet over seg selv, og tenke at "alle andre får det jo til". Da må du minne deg på at det ER tøffere å komme i gang, få oversikt og klare prioritere mellom oppgaver når en har adhd. Det er ikke fordi du ikke prøver hardt nok, er lat, dum etc. Det er også lett å si ja til for mye når en har adhd, fordi en gjerne har lyst til å være med/hjelpe til, det kan være kort vei fra en impuls til å si ja til at en faktisk svarer ja. Det kan være vanskeligere å se for seg i fremtiden om det vil passe i forhold til andre planer og aktiviteter en har.
- En del studentsamskipnader har grupper for studenter med adhd. I slike grupper formidler mange av studentene at de opplever det som veldig godt og til stor hjelp å få møte andre studenter som også har adhd. Mange setter stor pris på å se at de ikke er alene om å streve med de tingene du beskriver, finne støtte og forståelse og inspirerer hverandre til hvordan takle utfordringer i hverdagen og ikke minst bli litt rausere og snillere med seg selv. Om du tenker at det hadde vært fint for deg å være med i en slik gruppe kan du sjekke ut om din studentsamskipnad har et slikt tilbud.
- Det er vondt å ha blitt dumpa av en du var skikkelig forelska i, og det er ikke rart at du føler deg både skuffet og såra, og at du følte deg lurt. Det er vondt når vi vender sinne og skuffelsen innover og føler oss verdiløs. Jeg håper du kan ta til deg at selv om han såret deg og behandlet deg med for lite respekt, betyr ikke det at det er deg det er noe feil med og at du er verdiløs!
- ADHD Norge har mye god informasjon og podcaster, både om det å være kvinne med adhd og det å være student med adhd. Jeg legger også ved en artikkel om det å være student med adhd som kanskje gir deg noen tips om hvordan håndtere utfordringer i studiehverdagen.
Ønsker deg lykke til med å komme deg gjennom denne tøffe tiden og at du kan få senket skuldrene dine etterhvert og få det bedre med deg selv..
Vennlig hilsen fra Psykologen