Det er en stor spennvidde i hvordan vi reagerer på situasjonen Europa nå står i. Vi har ulik erfaring, ulik kunnskap og ulike livsforhold. Noen har venner eller familie i Ukraina som de er veldig bekymret for. Noen har tidligere erfaringer fra krig, og opplever at situasjonen reaktiverer traumer. Noen har mange andre bekymringer og utfordringer i livet og får en bekymring på toppen av en allerede sliten og urolig kropp.

Å være veldig urolig og redd over lengre tid kan være belastende. Det er viktig at du også gjør noe for å hjelpe deg selv til å slappe av og tenke på noe annet. Her er noen råd som vi håper kan hjelpe deg med det:

1. Begrens hvor mye du følger med på nyhetene

Når katastrofer pågår, er det normalt å søke mest mulig informasjon. Det er lurt å holde seg oppdatert, men det betyr ikke at du må sjekke nyhetene kontinuerlig. Om du er sliten og urolig om dagen, bør du passe på å gi deg selv pauser fra nyhetsfeeden. Det holder å sjekke nyheter en gang per dag for å være oppdatert. Skru av automatiske nyhetsoppdateringer på telefonen. Stol på at dersom det er viktig informasjon, vil du få vite om det. Skjerm deg fra nyheter på kveldstid dersom du merker at det gjør deg urolig og går utover nattesøvnen.

2. Vær kildekritisk

Når noe så dramatisk skjer, er det naturlig å være opptatt av det og ønske å vite mer. Vær kritisk til hvor du søker informasjon – ikke ta alt på nettet som fakta, men gå til anerkjente nyhetskilder. Still deg gjerne spørsmålet: Hvor kommer denne informasjonen fra? Er den oppdatert? Er den laget for å gi informasjon eller for å skremme? Hva sier andre kilder om dette? Du kan faktasjekke på faktisk.no eller søke i Google Fact Check Explorer. Les gjerne denne artikkelen på faktisk.no: Slik vurderer du informasjon om krigen i Ukraina.

3. Unngå for mye «hva hvis- tenkning»

Frykt er en viktig reaksjon på fysisk og emosjonell fare, som har hjulpet oss mennesker overleve gjennom titusenvis av år. Dersom vi ikke hadde kjent på frykt, ville vi ikke beskyttet oss mot trusler. Derfor er det helt menneskelig, og «riktig» at du blir urolig når truende ting skjer. Vår forestillingsevne kan likevel overdrive trusler og gjøre oss mer urolig enn nødvendig. Fokuser på det som skjer her og nå, slik situasjonen er for deg i dag, fremfor ulike katastrofescenarier for fremtiden.

Minn deg selv på at NATO, FN og statsledere i hele det internasjonale samfunnet jobber aktivt for å finne en løsning på denne konflikten, skape fred, og ta vare på de som rammes av angrepene.

4. Hold fast på kjente rutiner

Vi finner trygghet, ro og normalitet i daglig struktur som trening, studier, ulike aktiviteter, faste holdepunkt med venner og andre sosiale treffpunkt. Hold på din vanlige plan for dagene dine fremover. En treningsøkt kan lette på stress og uro og gi bedre søvn.

5. Ikke isoler deg

Det er viktig å fortsette å være involvert og tilkoblet andre, særlig i en krise. Hold kontakt med venner, studiekamerater og familie. Et kjent ansikt kan gi deg ro. Mange kjenner på samme frykt som deg og det kan hjelpe deg å kjenne på det normale i disse følelsene. Forsøk å hjelpe hverandre med å holde på optimisme, latter og humør. Du kan likevel bry deg om det som har skjedd, og føle omsorg og medfølelse for de som er rammet.

6. Søk hjelp

Det er viktig at du selv anerkjenner dine egne reaksjoner og tør å snakke med noen om dem, dersom du opplever deg overveldet, engstelig eller trist. Hvis du opplever at du ikke klarer å roe deg selv ned med disse rådene, kan du oppsøke samtaletilbud i din samskipnad. Studenttelefonen i Mental Helse er også er åpen for chat og samtale etter SiO sin åpningstid.