Spørsmål
Jeg er ny student i Oslo, og har hatt det skikkelig vondt de siste ukene pga jeg kommer fra et hjem med vold og omsorgssvikt. Tror ikke det er mulig å bare glemme alt man har opplevd, så har slitt mye med depresjon i det siste. Har heldigvis noen jeg kjenner i Oslo, men noen av dem kommer med kommentarer på utseendet mitt og væremåten min. Jeg blir skikkelig lei meg og har begynt å slite med mat, og får angst og dårlig samvittighet hver gang jeg skal spise nå. Har alltid blitt mobbet for å være for tynn og spise for mye, og de gjør narr av det nå. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, fordi jeg elsker mat men har bare fått dårlige følelser hver gang jeg skal spise. Har allerede mange vonde følelser inni meg fra barndommen/ ungdomstiden fra da jeg ble utsatt for vold og overgrep osv, og har cptsd. Jeg tør ikke å være rundt folk lenger, fordi jeg føler at de dømmer meg (noe de gjør) for ting jeg ikke kan noe for. Har aldri fått vokste opp trygt og utvikle meg som alle andre. Er sliten.
Psykolog svarer
Jeg er glad for å høre at du har blitt student, at du har klart deg igjennom skolegangen til tross for det du har stått i under oppveksten din. Ingen barn skal måtte oppleve vold og omsorgssvikt. Det gjør vondt å lese at det har vært en del av din hverdag.
Mange studenter bruker mye tid på å bearbeide opplevelser fra oppveksten hjemme. Du får et nytt blikk på alt du har måtte forholde deg til, når du flytter vekk. Kanskje får du også en sterkere opplevelse av at barn ikke skal ha det slik du hadde det. Det blir en enormt stor og smertefull sorg å ta inn over seg. Du har helt rett at vi ikke kan glemme så vonde opplevelser. Vi er nødt til å forholde oss til de vonde opplevelsene, men vi kan bearbeide de og forsone oss med at det ble slik.
Du som har vært utsatt for omsorgssvikt, trenger altså å sørge over dette. La deg selv få være lei deg og gråte. Dette er ikke det samme som å være deprimert. Du kan fortsatt få et godt liv. Men du trenger å sørge og du trenger å lære deg å ta godt vare på deg selv. Du trenger også å finne gode venner og personer rundt deg, det vet vi øker vår livskvalitet.
Når det gjelder situasjonen du står i nå, høres det ut for meg som om du må tørre å sette litt grenser og si i fra om dine reaksjoner. Husk at det ikke er sikkert at de andre vet at du blir lei deg over disse kommentarene. Noen ganger kan andre spøke om oss, og tro at vi ler med og tåler det. Det er på en måte ditt ansvar å si i fra at du blir lei deg og ikke synes kommentarene er ok. Dette for å hjelpe andre med å forstå deg, og ikke minst at du viser ovenfor deg selv at du er verdifull, og at du viser deg selv selvrespekt. Når vi ikke har blitt behandlet med respekt av våre nære, trenger vi å lære oss og øve oss på å gi oss det selv.
Å kjenne seg verdifull og ha god selvfølelse, handler om å respektere at du er som du er, at du reagerer på dine måter og at du våger å vise til andre hva du trenger.
Vi trenger andre mennesker, så jeg vil anbefale deg å forsøke å ikke trekke deg unna andre. Vi får det tyngre når vi isolerer oss. Forsøke å håndtere de vanskelige følelsene dine ved å akseptere at du blir lei deg av kommentarene og forsøk å si i fra på en vennlig måte at du blir lei deg og be om at de ikke sier slikt.
Å slutte å spise eller forsøke å være annerledes enn du er, vil ikke løse noe for deg. Du er deg og du er fin og interessant slik du er. Kanskje kommentarene ikke er ment å såre, men å påpeke at du skiller deg litt ut og at det er noe herlig og forfriskende ved det!
Mange som har opplevd vold, overgrep og omsorgssvikt og som du sier, ikke har fått den trygge utviklingen de skulle ha fått, kan trenge litt ekstra støtte i det å utvikle god selvfølelse, bli gode omsorgspersoner for seg selv og fungere godt i relasjoner til andre. Som student har du mulighet til å søke hjelp ved din studentsamskipnad. Du kan også ta opp din situasjon med din fastlege.
Jeg heier på deg! Har full forståelse for at du er sliten, men håper at du fortsetter å kjempe for deg og for den lille jenta du var <3
Vennlig hilsen fra psykologen