Hvordan sette grenser på en god måte?

Tusen takk for et viktig spørsmål, og for den gode beskrivelsen av hvordan det kan oppleves når noen går over grensene dine. Det du skriver om at sjelen føles «ubeskyttet» er veldig treffende. Når noen tråkker inn i et område du ikke ønsket å slippe dem inn i, kjennes det nettopp slik. Jeg har skrevet et langt svar til deg fordi jeg både skriver litt om hvordan vi kan forstå grenser og hvordan du konkret kan jobbe med det.

Hvorfor grenser er så krevende. Å sette grenser er noe av det viktigste vi gjør i relasjoner, men også noe av det vanskeligste. En grunn til det er at gode grenser er fleksible. Vi har ulike grenser avhengig av hvem vi er sammen med og hva slags relasjon vi har. I tillegg har andre mennesker ofte andre grenser enn oss, noe som kan gjøre kommunikasjonen krevende. Dette viser seg tydelig i situasjoner som den du nevner, hvor noen skremmer deg for moro skyld.

Hvorfor du blir forsiktig i kommunikasjonen. Du beskriver at du ofte uttrykker deg vagt og forsiktig. Dette er helt naturlig når man føler seg utrygg. Når man vokser opp i en familie med mye krangling, blir man ofte trent til å gå varsomt fram for å unngå konflikter. Slike forsvarsmåter kan følge med inn i voksenlivet, selv når de ikke lenger beskytter oss på samme måte.

Når man begynner å si ifra, kan det føles risikabelt. Vi vet ikke hvordan andre vil reagere, og noen kan kanskje bli irriterte eller uenige. Hvis man har erfaringer med dette, kan det føles skummelt å uttrykke egne behov. Samtidig tåler de fleste mennesker helt fint både uenighet og tydelige grenser.

Frykt og sinne i grensesetting. Du nevner at frykt ofte ligger i bakgrunnen. Frykt kan gjøre at vi trekker oss unna, eller at vi uttrykker sinne for å beskytte oss hvis det ikke er mulig å trekke seg tilbake. Sinne kan derfor være en del av grensesetting. Det er en nødvendig følelse som sier fra når noe ikke føles greit. Utfordringen oppstår når sinnet uttrykkes på måter som gir uønskede konsekvenser, for eksempel hvis man hever stemmen eller blir veldig skarp.

Hva selvhevdelse innebærer. Selvhevdelse handler om å vite hva du tenker og føler, og å uttrykke det tydelig og respektfullt – uten å såre noen unødig. Det betyr at du både respekterer egne behov og den andres behov samtidig.

Vi prøver da å finne en balanse:

• Hvis egne behov alltid overstyrer, blir vi dominerende.
• Hvis andres behov alltid får styre, blir vi passive og opplever at livet går i en annen retning enn det vi ønsker.

Selvhevdelse er en sammensatt ferdighet som består av flere små del-ferdigheter.

Eksempler på selvhevdende ferdigheter

Hvilke av disse kjenner du er mest utfordrende?

• Å gi og ta imot komplimenter
• Å be om noe eller komme med en anmodning
• Å si nei og sette grenser
• Å gi kritikk eller konstruktiv tilbakemelding
• Å ta imot kritikk på en god måte

Dette er ferdigheter som kan trenes opp.

Hvordan begynne å øve

Det lønner seg å begynne i det små. Velg situasjoner som ikke er for vanskelige, og personer som ikke betyr for mye for deg. Dette kan være:

• en person i kassen på butikken
• en medelev du ikke kjenner så godt
• noen du ikke skal ha en langvarig relasjon med

Bruk «jeg-beskjeder»

Det gjør deg tydelig og konkret, uten at det høres ut som kritikk av personen.

Eksempler:

Tydelig og konkret:
«Kan du vaske opp? Jeg trenger å bruke stekepanna.»

Utydelig og innpakket:
«Jeg har tenkt at det kanskje hadde vært lurt om vi holdt kjøkkenet litt ryddigere …»

Når budskapet pakkes inn, mister den andre lett poenget.

Start gjerne setninger med:

• «Jeg synes …»
• «Jeg har tenkt at …»
• «For meg kjennes det …»

Selv om den andre ikke er enig, vil du ha uttrykt deg både tydelig og respektfullt og det vil kjennes bedre for deg.

Kroppsspråk og fremtoning

Hvordan du sier noe påvirker hvordan det blir tatt imot.

Prøv å:

• snakke rolig og tydelig
• ha øyekontakt hvis det føles ok
• rette deg opp i ryggen
• bruke rolige håndbevegelser
• unngå å snakke veldig lavt eller se ned

Humor kan også gjøre samtalen lettere når det passer.

Kritikk og tilbakemeldinger

Når du må gi kritikk:

• vær konkret
• hold deg til én hendelse
• ikke trekk inn gamle episoder

Dette gjør det lettere for den andre å ta imot det du sier.

Gode grenser i hverdagen Gode grenser gjør at du kan kjenne deg trygg både følelsesmessig og fysisk, uten at du trekker deg unna mennesker. Grenser handler ikke om å stenge andre ute, men å velge hvem du gir plass til – og hvor mye.

Dine grenser påvirkes av:

• hva du har lært gjennom livet
• hva du ønsker
• hva du er komfortabel med akkurat nå

Still gjerne deg selv disse spørsmålene for å finne mer ut av hvordan dette er for deg:

• Hva betyr gode grenser for meg?
• Hvordan merker jeg at jeg har gode grenser?
• Hvordan merker jeg at det er vanskelig å sette dem?

Å finne egne konturer

Som voksen bygger man ofte selvfølelse ved å møte seg selv med nysgjerrighet. Det handler om å finne ut hvem du er, hva du liker og hva som er viktig for deg. Jo tydeligere du kjenner dine egne verdier og behov, jo lettere blir det å sette gode grenser.

Det er et viktig arbeid du skal i gang med her. For å være helt konkret i situasjonen med skremmingen handler det om å kunne «eie det» å si: «jeg liker ikke tulleskremming», « jeg synes ikke sånn skremming er gøy, jeg er litt skvetten av meg».

Håper noe av dette var nyttig for deg. Det er viktig å ta sjansen på å prøve og å fortsette å øve. Litt om litt kan du bygge opp selvtilliten din på at du mening har noe å si. For det er jo det alt handler om- du er like mye verdt å høre på som alle andre!

Lykke til,