Depresjon
Kjennetegnes som nedstemthet og at man har mindre glede og mindre interesse for aktiviteter man tidligere har pleid å gjøre. Du kan lese mer om symptomer på depresjon i denne artikkelen. Det skilles mellom mild, moderat eller alvorlig depresjon, avhengig av hvor mange depressive symptomer man har og alvorlighetsgraden av disse. Fastlegen eller psykologen gjennomfører tester for å vurdere alvorlighetsgraden og sette diagnose.
Verdens Helseorganisasjon plasserer depresjon på en 4.plass blant de 10 vanligste lidelsene i verden som medfører størst tap av leveår og livskvalitet. Ofte skjer første depressive periode i midten av 20 årene. Hver depresjon øker risikoen for en ny depresjon med 16 prosent. En undersøkelse i Oslo nylig viste at vist at det er klart mest depresjon blant kvinner (tilsvarende 7 prosent sammenliknet med 4 prosent for menn). Det er antatt at i løpet av et liv vil hver 5.person utvikle depresjon. Hos en 1/3 del av deprimerte pasienter i primærhelsetjenesten vil det også foreligge en diagnostisert angstlidelse.
Bipolar lidelse type 1
Kjennetegnes ved at stemningsleiet kan svinge mellom to ytterpoler; depresjon og mani. Mani er perioder hvor humøret er uvanlig godt eller man er uvanlig høyt energinivå, rastløshet og stort behov for å være produktiv. Man har mindre behov for søvn og gjerne nedsatt dømmekraft. Noen ganger kan man gjøre ting man angrer veldig på i ettertid, som bruke mye penger på ufornuftige ting og være seksuelt ukritisk aktiv. Maniske faser følges ofte av en mer alvorlig periode med depresjon.
Bipolar type 2
Har ikke de maniske fasene så sterkt som ved type 1, man veksler mellom lavt stemningsleie, normalt stemningsleie og perioder av det som kalles hypomane perioder, en mer moderat oppstemt stemningstilstand og høyere aktivitetetsnivå. Hypomani er mye mildere enn mani og kan forveksles med godt humør og glede. Men de som kjenner personen godt, forstår at det er noe som ikke stemmer og blir ofte bekymret.
Psykotisk depresjon
Er en depressiv episode der man ser og hører ting som ikke finnes, for eksempel syns- eller hørsels hallusinasjoner, eller å ha andre uforklarlige forestillinger som ikke hører til virkeligheten, som å føle seg forfulgt (vrangforestillinger). Psykotiske episoder kan også av og til forekomme i både unipolar og bipolar lidelse, men er mer sjeldent.
Tilbakevendende depressiv lidelse
Kjennetegnes av gjentatte episoder med depresjon, men uten maniske episoder mellom, som ved bipolar lidelse.
Dystymi
Innebærer et kronisk senket stemningsleie, altså flere år med symptomer som utilstrekkelighetsfølelse, dårlig humør og ofte beklagelser ovenfor andre. Vanligvis er symptomene mildere og man er i stand til å mestre grunnleggende krav i hverdagslivet. Debutalder er ofte sent i tenårene eller i begynnelsen eller sent i 20 årene.
Sesongavhengig depresjon (også kalt vinterdepresjon)
Kommer i forbindelse med høst og vinter og kjennetegnes ved at man mangler energi, er trett og sover mer. Man opplever økt matlyst, særlig for søtsaker. For å kunne kalle det vinterdepresjon må man ha tre eller flere depressive episoder innenfor de samme tre månedene og dette må ha pågått på samme vis i minst tre år. Lysbehandling kan ha effekt, men det mangler tilstrekkelig forskning på feltet.