Spørsmål
hei, jeg sliter med selvmordstanker som kommer og går. snakker med psykolog, men siden det veksler så mye så sier jeg ikke alltid ifra når jeg har hatt/har det. jeg sliter også med å forstå de. aner ikke hvorfor jeg har de tankene eller hva jeg skal gjøre når de kommer. i går kom de etter jeg hadde vært ute på byen med venner. hadde ikke skjedd noe spesielt, men på vei hjem begynte jeg bare å planlegge alt. jeg føler jeg har kontroll, men samtidig ikke. vanskelig å forklare. føler jeg trenger mer/annen hjelp. hva bør jeg egentlig gjøre? ønsker ikke p sitte med de alene, men orker ikke fortelle det til noen. jeg vil fikse opp i det selv. hva bør jeg gjøre?
Fagperson svarer
Fint å høre at du ønsker å finne ut av dette, og at du har lyst til å få det bedre! Da har du kanskje også noe håp og motivasjon til å legge ned en innsats. Det er en svært god forutsetning for endring. Å være i en psykologisk endringsprosess kan være slitsomt og krevende. Ikke minst er det viktig å være tålmodig med seg selv og prosessen. Det tar litt tid!
Du beskriver at selvmordstankene kan komme brått og at det ikke er tydelig for deg hvorfor de kommer. Det er vanlig at man ikke forstår alt som skjer inne i oss selv, og det kan handle om mye forskjellig: Betyr det at du strever med å ha kontakt med følelsene dine? Vet du når du er lei deg? Eller går du rundt å kjenner en klump inni deg, du kanskje ikke vet hva er? Hva gjør du når du er lei deg eller engstelig? Hvordan er det med sosial støtte? Våger du å være sårbar for de rundt deg? Jeg tror det er viktig at du får mer tak i hva som skjer med deg, hva utspiller seg i forkant, er det noe du savner, skammer deg over eller liknede. Hva er triggerne for disse tankene?
Du trenger ikke å finne ut av dette alene. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å ta opp selvmordstankene med psykologen din: Det er akkurat dette man skal bruke terapi til! Det å sammen med en annen finne ut av ting man ikke forstår, slik at man vet mer om hva man trenger for å få det bedre.
Husk også at terapitimene er din tid, det er viktig at de brukes til noe som er relevant og nyttig for deg. Første steg er å kjenne aksept for at disse tankene kommer, det er ikke uvanlig og det er ingenting å skamme seg over. Vil også anbefale deg å støtte deg til en eller flere som du stoler på av dine nære. Kanskje kan du ta kontakt med en venn når du tviler på om du har kontroll over disse tankene. Det er lurt å legge en strategi for hva du kan gjøre når du får det slik. Og dette bør være klart på forhånd. Tenk igjennom hva du tror kan være ditt behov når du har det slik. Dette er også noe psykologen vil kunne hjelpe deg med.
For mange som ikke våger å støtte seg til familie eller venner, kjennes det godt å ringe til en hjelpetelefon:
- Mental Helse: 116 123 (hele døgnet)
- Kirkens SOS: 22 40 00 40
- Chat med Kirkens SOS på www.soschat.no - hver dag fra 18.30-22.30 (fredag frem til 01.30)
Du nevner at du trenger "mer/annen hjelp" - jeg er litt usikker på hva du mener da, men om det er slik at du ikke føler at behandlingen hos psykolog fungerer, så bør du enten ta det opp med psykologen din, eller med fastlegen for å undersøke alternativer.
Husk også at dersom du er redd for om du kommer til å handle på disse planene, bør du ta kontakt med legevakten (telefon 116 117). Står du i akutt fare for liv og helse skal du ringe nødnummeret: 113.
Jeg ønsker deg lykke til! Legger også ved en artikkel om selvmordstanker som du gjerne kan lese.
Vennlig hilsen Psykologen i SiO