Spørsmål
Jeg sliter mye med sosialt angst. Det påvirker hverdagen min i stor grad. Angsten har blitt veldig forsterket etter at min far døde for 10 måneder siden. Unngår sosiale settinger som jeg turte å gjøre tidligere. Nesten utenkelig hvis jeg må ta ordet i skolesammenheng i eks. gruppeoppgaver, bachelor veiledningsmøte og foredrag. Samtidig isolerer jeg meg mer fra venner og idrettsgruppen jeg er i. Ønsker å bli kvitt angsten, men hver gang jeg er i sosiale sammenkomster begynner jeg å skjelve ukontrollert i både stemme og hender. Drømmen er å få kontroll på angsten å kunne leve livet uten at den skal holde meg tilbake. Har drømmer om å komme i jobb, utforske livet i større grad og være i sosiale sammenkomster uten at jeg trenger å bekymre meg i langtid i for veien.
Psykolog svarer
Det høres ut som om du har det både slitsomt og vanskelig. Ikke rart at ting du allerede strevde med, ble enda vanskeligere da du mistet din far. Det er vondt å miste noen som står en nær, og alle vonde opplevelser vi har kan forverre psykiske problemer.
Det er fint at du tar kontakt slik at du kan få tips om hva du selv kan gjøre for å få det bedre. Du har mange fine drømmer, hold fast på de som en god motivasjon når du jobber med angsten!
Uro og angst er veldig ubehagelig men ikke farlig. Det er mulig å bli bedre eller helt kvitt det.
Tips til hva du kan gjøre:
- Vær raus med deg selv
- Flytt fokuset ut fra deg selv
- Stå i det og utsett deg for ubehaget - da vil angsten gradvis avta
- Vær deg selv og tren på å være mindre selvhøytidelig
- Sett deg små mål og søk å oppnå mestring. Eks. møte opp på noe sosialt som du vanligvis unngår. Hvis du klarer å møte opp, så har du nådd målet. For å kjenne mestring, er det viktig å holde fast på det du kan styre.
- Forsøk å stå i ubehaget helt til du merker at det begynner å redusere seg, det vil gjøre det å utfordre seg neste gang litt lettere.
Vær også raus med deg selv med tanke på sorgen du kjenner, det tar ofte lenger tid å sørge enn det vi tror, og ønsker.
Det høres ut som at ting utvikler seg i feil retning ved at du unngår mer og mer. Første steg er kanskje å se på hva du kan gjøre for å stoppe utviklingen? Det er flott at du er i en idrettsgruppe, det å være i aktivitet sammen med andre kan gjøre det litt lettere å flytte fokuset.
Søk støtte
Det er utrolig tungt for alle som strever psykisk å stå i det alene. Ved alle typer angst er det viktig å ha noen med seg som kan heie og gi støtte på veien mens en utfordrer seg. Har du noen du kan snakke med og få med deg på laget? Ofte har vi det, men vegrer oss for å snakke med de om det, og få hjelp. Da kan det være godt å holde fast i drømmene du har, som en motivasjon på veien.
Det kan også være godt å snakke med noen i din samskipnad for å få støtte til å gjøre endringer. Flere samskipnader har også kurs hvor fokuset er på å øve på å snakke i forsamlinger, det heter "ta ordet".
Det finnes også mange gode tips på nett, og jeg legger ved artikler og videoer som jeg håper kan være til nytte. Lykke til!
Vennlig hilsen fra psykologen