Jeg sliter mye med ensomhet, hvordan skal jeg få til det sosiale?

Jeg skjønner at du har det veldig tungt nå, med ensomhet, depressive tanker og selvmordstanker, og at studiene og det sosiale føles uoverkommelig. Det er forståelig at det kjennes slik, og betyr ikke at det er noe galt med deg. Når man føler seg ensom og er deprimert, mister man ofte motivasjon, energi og tro på seg selv, og da blir oppgaver og sosiale situasjoner mye vanskeligere enn de egentlig er. Det forklarer godt hvorfor du sliter med oppmøte og oppgaver, og det betyr ikke at du ikke hører hjemme eller er mindre verdt.

Her er noen råd til deg:

- Start veldig smått og sett realistiske mål, feks "denne uken skal jeg delta på ett arrangement", eller "denne uken skal jeg sende en melding til en bekjent" eller si "hei" til en medstudent eller ansatt hver dag, uten å forvente en videre samtale. Små steg er fremgang.

- Finn èn trygg person, heller satse på å bygge relasjon med èn enn å jakte på en hel vennegjeng.

- Knytt deg til en aktivitet fremfor mennesker først, fortsett å meld deg på aktiviteter du liker (idrett, spillkveld, språkgruppe ect) så kan kontakten komme naturlig.

-  Bruk struktererte arenaer. Ikke gi opp forsøket med å bli med i en studiegruppe, kollokvie eller et frivillig lag hvor rammene er klare (så slipper du å "skape det sosiale" selv).

- Finn mindre, lavterskel-møtepunkter; Korte kurs, studiegrupper via emneforum, Facebook-grupper for perioden/linjen/emnet, ofte er det lettere å møte noen i et strukturert, faglig rom enn å bare "henge med" allerede etablerte vennegrupper.

- Sjekk ut frivillig arbeid eller kortere frivillige vaktoppgaver, som kan gi rutine og møteplasser uten stort sosialt press.

- Tillat deg å være ærlig, mange studenter kjenner på ensomhet; det kan faktisk gjøre det lettere å knytte bånd ved å si "jeg synes det er litt vanskelig med det sosiale".

- Kontakt studiestedet ditt og forklar situasjonen kort, be om tilrettelegging, utsatte frister eller sjekk andre muligheter. De som jobber der har gode rutiner og oversikt over løsninger for studenter i din situasjon, og vil kunne hjelpe deg.

- Studenthelsetjenesten ved ditt studiested kan også være til hjelp ved å tilby lavterskel-samtaler eller hjelpe deg inn i andre tilbud som passer for deg (sosiale møtepunkter, kurs og gruppetilbud, psykolog, etc). Studenthelsetjenesten kan også bistå deg ift søknaden om tilrettelegging på studiet.

Er man plaget av selvmordstanker, eller har mistet lysten til å leve, så er det lurt å ta kontakt med en fagperson. Man kan booke time hos sin fastlege eller undersøke samtaletilbud i sin studentsamskipnad. Noen studenthelsetjenester ved samskipnadene har også dropin-timer.

Er det akutt, slik at man trenger hjelp/noen å snakke med raskt bør man ringe legevakt på telefon 116 117, eller møte opp fysisk.

Er det akutt fare for liv og helse skal man ringe nødnummer 113.

Det finnes også anonyme hjelpetjenester der man kan prate på telefon eller chat:

Jeg legger også ved noen artikler om ensomhet, depresjon, selvmordstanker, og litt mer informasjon om hvordan man søker hjelp for psykiske plager. 

Det viktigste jeg vil si til deg er at ikke skal stå i dette alene. Det finnes mennesker og tjenester som både kan, og vil, støtte deg. Å ta kontakt er første skritt, og det er helt greit å begynne akkurat der du er nå ❤️

Jeg ønsker deg alt vel, og håper at noe av dette var til hjelp.