Jeg føler meg trist og tom, men våger ikke søke hjelp, hva skal jeg gjøre?

Så fint at du deler de mørke tankene og vonde følelsene du har, her på Studenter spør. Forstår godt at det kan være vanskelig å vite hva du skal gjøre, og jeg vil forsøke å gi deg veiledning her. 

For det første er du ikke alene om å ha det slik. Jeg treffer mange studenter som kjenner på tristhet og tomhet, og samtidig kjenner skyldfølelse over at de har disse følelsene. Som du også sier, har du mye å være takknemlig for, og det ene utelukker ikke det andre. Altså kan man kjenne seg både takknemlig, og samtidig kjenne seg trist og tom. Skyldfølelsen som kommer, "jeg burde ikke kjenne det slik", kan forsterke smerten.

Tristhet er en følelse vi trenger, slik som andre følelser. Den gir oss informasjon om tapsopplevelser, at noe som var viktig for oss, ikke ble slik vi ønsket, at vi ikke fikk det til, at vi har mistet noen vi var glad i, etc. Å kjenne på denne følelsen er viktig for å forsone oss med hva som har skjedd og komme oss videre. Da er det viktig å anerkjenne at følelsen er der, og utforske hva som gjør at den kommer. 

Tomhet er ofte knyttet til at du ikke tillater deg å føle slik du gjør, kanskje presser du ned det du har inne i deg? Kanskje skyldfølelsen din står i veien for at du kan anerkjenne slik du faktisk har det? 

Første steg til å gå videre når man skal endre tankemønster, atferdsmønster og følelsesmessige mønstre, er å bli bevisst hva du holder på med. Hvilke tanker er knyttet til tomheten og tristheten? Hva slags selvdialog er tilstede? Dette er ofte veldig automatisert, så det er nyttig å rette oppmerksomheten på hvordan du behandler deg selv. Har du en sterk indre kritiker? Drar du deg selv ned? Eller heier du på deg selv, trøster deg og støtter deg med tro på at du vil få til ting, at du er god nok etc. 

Deretter er det viktig å akseptere det som er der. "Jeg kjenner meg trist og tom nå". Du må forsøke å kjenne medfølelse med deg selv også, dette er ikke noe du ønsker eller velger å kjenne på, kunne du velge ville du følt glede, iver, takknemlighet og ellers positive følelser. Når det er sagt, innebærer livet også vanskelige, vonde og "negative" følelser. Alle følelsene må få lov til å komme tidvis. De er en del av vårt biologisk funderte system, som skal hjelpe oss til å forstå oss selv og verden. Dersom vi blokkerer de, eller skyver de unna, kan det ende med en opplevelse av tomhet og meningsløshet. 

For mange kan det å gå til psykolog være til stor hjelp. Man opplever å treffe en person med kunnskap om psykisk helse, som ønsker å forstå deg og bekrefter deg og dine opplevelser. Det kan også oppleves som at det blir ryddet opp i et følelsesmessig og tankemessig kaos, og at man forstår seg selv bedre. De fleste får en opplevelse av at det de strever med, er man ikke alene om. Det kan oppstå en følelse av å være et normalt menneske med allmennmenneskelige vansker. Samtidig er det viktig å huske på at en time med en psykolog, er en liten del av livet ditt. Endringene som skal skje, må eies av deg, du vet selv best hva du trenger. Videre skal du forsøke å teste ut nye ting som er bra for deg i ditt liv. God psykisk helse skapes der du lever, sammen med familie og venner, på jobben, på lærestedet, i lokalmiljøet. For mange hjelper det mye å dele hvordan man har det med en venn eller ett familiemedlem man stoler på og kjenner seg trygg med. Sosial støtte er enormt viktig for god psykisk helse og god livskvalitet.

Dersom du bestemmer deg for å forsøke å søke hjelp, kan du kontakte samtaletilbud ved din samskipnad. Dette er et lavterskeltilbud til alle studenter. Du trenger ikke henvisning, men kan bestille time selv. Da får du snakke med en fagperson om dine behov, en såkalt behovsavklaringstime. Det er ikke terapi, men en samtale om veien videre. Dersom du ikke får til å endre hvordan du har det nå på egenhånd, så husk at du er verdt å forsøke å få hjelp! Det er en skummel og sårbar situasjon for de fleste å åpne seg for andre om det som er mørkt og skamfullt, men tenk bare hvis det viser seg at du kan få det mye bedre! 

Håper svaret gir deg noe å tenke over! Lykke til! 

Vennlig hilsen Psykologen