Jeg føler meg deprimert, hva skal jeg gjøre?

Tusen takk for at du henvender deg til oss. Det kan være vanskelig å skrive om slike erfaringer og hvordan det føles, særlig mens det pågår. Det du beskriver høres ut som smertefulle opplevelser og reaksjoner på disse, både psykiske og fysiske. Disse reaksjonene kan være både skremmende, vonde og gi en følelse av håpløshet og tristhet. I svært vonde situasjoner merker kroppen at stresset er så høyt at den ikke tåler det over tid, så for å spare energi skrur den seg litt av. Her kan man oppleve symptomer som manglende glede, avflatethet og generell treghet. 

For å hjelpe kroppen med å forstå at du nå ikke er i fare kan det være nyttig å følge noen konkrete råd om egenomsorg, det er det viktigste akkurat nå.

• Følg en fast døgnrytme for å hjelpe hjernen forstå at den ikke trenger være i alarmberedskap. Altså sov nok og til samme tid, spis nok og til faste tider og få bevegelse.
• Forsøk å ikke isolere deg, det kan føre til forverring i depressive symptomer. Få litt frisk luft hver dag.
• Pusteøvelser og grounding-teknikker kan redusere panikkangst og urolig tankekjør. Dette er en god teknikk som hjelper hjernen forstå at faren er over.
• Snakk med noen du stoler på om hvordan du har det. En venn, forelder, eller en på campus. Det å dele hvordan du har det kan gi støtte og trygghet. Selv korte møter kan hjelpe.
• Finn noe som føles hyggelig, ikke «plikt», for eksempel å gå tur med en venn, eller høre på musikk mens du går en liten tur.

I situasjoner som du beskriver kan det også være tungt å få tilgang til det man føler. Det kan kjennes ut som om man ikke føler noe, og føre til at man ikke klarer å fortelle hvordan man egentlig har det. Det er derfor forståelig at du sa det gikk greit til legen, men også beundringsverdig at du tar kontakt med oss nå. Andre ganger kan en i øyeblikk bli overveldet av masse følelser, så mye at det også da er vanskelig å beskrive hva som faktisk skjer og hva man trenger der og da. I slike situasjoner kan det være ekstra nyttig med mindfulness, grounding- og pusteteknikker. For noen hjelper det også å skrive det man tenker for å få litt oversikt over egne tankemønstre.

Uansett hvilke metoder du forsøker håper jeg du har en vennlig innstilling til deg selv og aksepterer det som dukker opp. Det er først når man aksepterer hvor man er at man kan gjøre noe med det som er.

Det høres ut som om du har behov for å snakke med noen om hvordan du har det, som kan trygge deg i denne prosessen. Det kan være nyttig å høre om du kan få en samtale med en vikar på fastlegekontoret. I tillegg finnes det hjelpeorganisasjoner som DIXI, og din studentsamskipnad har kvalifiserte helsepersonell du også kan ta kontakt med. Følger du denne lenken til samtaletilbud ved studentskipnaden får du oversikt over samtaletilbudet ved din lokale studentsamskipnad. 

Vansker som emosjonsregulering (trøstespising) og depressive symptomer er best håndtert i samtaleterapi, men dersom du opplever vanskene uutholdelige er legevakten et godt sted for umiddelbar vurdering og kortvarig lettelse. 

Håper dette kan hjelpe deg på veien videre, og jeg ønsker deg alt godt.