Hvordan tørre å snakke om min sosiale angst i terapitimen?

 

Sosial angst er den vanligste angstlidelsen. Nærmere 13 prosent av befolkningen vil være berørt i løpet av livet, og angsten kan være veldig hemmende i hverdagen. Den som strever med sosial angstlidelse frykter ofte  situasjoner hvor man kan oppleve  å bli utsatt for andre personers kritiske blikk. Ofte er man redd for at andre skal se deg, vurdere deg eller danne en negativ oppfatning av deg. Spesielt det å bli sett på som nevøs, utilpass, svak eller dum er det mange som kjenner seg igjen i. Den sosiale angsten kan være så hemmende at man kan begynne å unngå situasjoner, eller bekymre seg mye i forkant eller gruble i etterkant. Felles er at det sosiale samspillet blir mer preget av uro og redsel enn et hyggelig samvær. Det finnes selvfølgelig mange ulike grader av sosial angst, og variasjoner på hva som er utfordrende for hver enkelt. 

 

Når man strever med sosial angst og har en frykt for å si noe dumt eller feil, er det naturlig at disse psykologiske prosessene også bli gjeldende i relasjonen mellom student og terapeut. Nettopp det å være redd for å si noe feil, bekymre seg og gruble mellom timene er det som er gjeldende i sosial angst. Det å få hjelp til å forstå mekanismene i sosial angst, hvilke strategier som blir brukt for å mestre angsten og det å utforske nye strategier er ofte det som gjøres i et terapiløp. For å komme dit er det viktig å tematisere det som skjer både i og mellom timene. Ut i fra det som skrives høres det ut som du strever med dette alene og at erfaringene ikke er delt med terapeuten eller at de er vanskelig å dele. Terapeuter vil ofte spørre men hvis man er veldig redd for å si noe feil eller liknende, så kan det være vanskelig å snakke åpent. Jeg tenker at vi som psykologer alltid skal være åpne for at det er vanskelig for studenten å sette ord på det som er utfordrende, invitere til åpenhet, samt også spørre hvordan det er å være sammen i timen. Samtidig trenger psykologen også innspill fra studenten på hva som er utfordrende for at hjelpen skal bli best mulig. Jeg vil anbefale deg å prøve å sette ord på det som skjer i timen, enten når du er i timen eller eventuelt å skrive det ned og be psykologen lese. Du kan gjerne også vise til dette innlegget, hvor du på en veldig god måte beskriver det som er utfordrende. Åpenhet vil kunne være veien til å forstå og få hjelp til å redusere sosial angst. Du har allerede gjort et viktig skritt med å forstå hva som skjer hos deg, og jeg heier på at du kanskje i neste skritt tør å ta det opp i terapien. 

 

Jeg ønsker deg masse lykke til, og ta gjerne med deg at det finnes god hjelp! Jeg legger også ved et par artikler som kan være nyttige.