Spørsmål
Sliter med diverse spørsmål om meg selv i sammenheng med mine negative opplevelser. Jeg begynner å tro at jeg har forbannelse på meg. Negative ting skjer konstant og det stopper aldri. Som at psykologen jeg gikk til var helt grusom (gjorde ikke jobben sin, lang historie). Før dette ha jeg opplevd en til psykolog som gjør feil kritikkverdige feil som endte i en klage til fylkesmannen. Altså når det skjer negative ting hele tiden så må vel jeg være skylden i det? Hva kan forklares med at en person (meg) opplever negative hendelser hele tiden som ødelegger meg? Altså at mine verste frykter blir en sannhet i realiteten min? Feks at jeg frykter noe også skjer det faktisk? Blir redd for å bekymre meg fordi alt manifesterer seg jo i virkeligheten. Kunne ramset opp en rekke hendelser. Hvordan håndtere at frykter blir en realitet jevnlig?
Fagperson svarer
Det høres både frustrerende og skremmende ut å oppleve at det du frykter eller ikke ønsker, har skjedd flere ganger. Jeg forstår at du kan få spørsmål om det det er noe ved deg som gjør at dette skjer, men jeg tror ikke at det er sant.
Det er vanlig at mennesker som har opplevd kjipe ting begynner å tenke at det er noe ved dem selv, eller at de selv har skyld. En grunn til det kan være at det er et forsøk på å forstå noe som er vanskelig å forstå, og kanskje et forsøk på å ta kontroll. Uansett: Sannheten er at livet er delvis uforutsigbart og iblant skjer det urettferdige ting vi ikke kan påvirke eller forutse. Det vi kan gjøre er å gjenkjenne når det skjer, og ta vare på oss selv så godt vi kan.
Du spør hvordan du kan håndtere at frykter blir realitet. Jeg tror det kan være nyttig å:
- Ikke anta at tankene dine er noe mer enn tanker - de gjør ikke noe med virkeligheten og de er på en måte bare forslag til hvordan du og verden er eller kan være.
- Skille hvilke frykter vi kan gjøre noe med og ikke. Jeg kan for eksempel frykte at det blir tordenvær i morgen, og det er lite jeg kan gjøre noe med det. En frykt for å bli forlatt, kan jeg kanskje gjøre noe med ved å oppføre meg på en måte som ikke frastøter den andre. En frykt for å ikke få jobb kan jeg trolig gjøre noe med ved å skaffe meg en relevant utdannelse. En frykt for å ikke rekke bussen kan jeg gjøre noe med ved å sørge for å være ute i god tid, osv. Det kommer altså an på frykten, om en kan gjøre noe med den eller ikke.
- Fortelle deg selv at det sjelden er kun opp til deg om det fryktede skjer eller ikke. Du kan i en del tilfeller gjøre din del, men ofte er du også avhengig av å bli møtt på en god måte av et annet menneske. Dessverre er ikke alle mennesker vennlige, empatiske, eller en god match med deg. Det kan handle om dem og ikke deg.
- At du er klar over at det ikke er kun opp til deg hva resultatet blir - om det du frykter skjer, om det du ønsker skjer eller noe annet. Det kan handle om å være på riktig eller feil sted til riktig eller feil tid, flask, uflaks, det kan være tilfeldigheter som avgjør om du treffer på mennesker som er gode for deg eller ikke osv.
Du forteller om flere erfaringer med psykologer som ikke gjør som de burde. Det er vanskelig å bli sikker på at en psykolog er slik en håper, og det er kjent at ulike personer "matcher" med ulike psykologer og at dette har stor betydning for hvilken nytte de opplever av behandlingen. Jeg forstår om du blir skeptisk basert på flere erfaringer som høres dårlige ut. Kan hende du kan snakke med fastlegen din rundt det som plager deg? Hvis du våger å gi det et forsøk?
Det at du har hatt mot og styrke til å klage på behandlingen du har mottatt, vitner om at du har et ønske om å ta vare på deg selv! Det er positivt, fortsett med å gi deg selv støtte og omsorg. Ikke gi opp håpet om å få det bedre!
Vennlig hilsen
Psykologen i SiO helse