Spørsmål
Hei. Jeg sliter veldig med dødsangst og det blir verre og verre med tiden. Har gått 4 år i behandling der dette har vært et tema, men det hjalp ikke Jeg er så redd for at det vil gjøre vondt å dø. At jeg kommer i helvete. Jeg tenker på dette nesten daglig og tankene går ikke bort.
Psykolog svarer
Så vondt å høre at du strever med dette, og at det ikke blir bedre med behandling. Å daglig tenke på det kan ikke være godt, det er utrolig slitsomt når tankene stadig vender tilbake til noe vanskelig.
Du er ikke alene
Kanskje kan det være godt å vite at du ikke er alene? Både her på Studenter Spør og på Ung.no er det kommet spørsmål med lignende problematikk. Det er utrolig vanlig at plagsomme tanker som går på repeat, gjør noe med oss og vår psykiske helse. Så vanlig at det faktisk finnes en app som heter Tankevirus, som er laget for å hjelpe oss alle med plagsomme tanker.
Din behandler ønsker å hjelpe deg
Mitt aller beste råd til deg, vil være å ta dette opp med din behandler. Alle råd og refleksjoner jeg kan komme med, vil ikke kunne måle seg med å snakke med de som har kjent deg over tid, som din behandler. Noen ganger når vi er i endringsprosesser så kan det bli vanskeligere før det blir bedre, fordi mange bruker en del energi på å holde det vonde på avstand. Og det å gå i behandling handler ofte om å våge å nærme seg det som er vanskelig.
Det er også mulig at den behandlingen du har hatt ikke har vært rett for deg, og ved å snakke med din behandler så kan dere gjøre justeringer som hjelper bedre. Eller som kan hjelpe deg til å forstå hva som ikke fungerte. Endring er krevende, men mulig.
Det finnes håp
For å få til endring kan det være viktig å støtte seg på de rundt. Samt å huske på at når vi strever med noe over tid, så blir det på et vis det vi er vant med, og endring kan være skummelt. Selv om en ønsker endring med hele seg. Derfor er det viktig med tålmodighet og støtte.
Når tankene kommer og lager trøbbel, kan aksept være viktig, selv om det også er vanskelig for oss alle. Vi må alle på et vis akseptere at vi kommer til å dø en dag, og vi vet ikke hvordan det blir. Ingen vet hvordan fremtiden blir, men vi kan alle holde fast i det som er her og nå. Enten det er noe vanskelig eller noe som er nøytralt eller hyggelig. Det er ikke mulig, dessverre, å styre tankene til å ikke tenke på noe. Men det er mulig å øve på å akseptere tankene når de kommer, og vende fokus tilbake til her og nå.
Kanskje kan det være godt å jakte på opplevelser som gir deg en pause fra tankene? Her er noen ideer:
- Være med barn - de har en tendens til å kreve oppmerksomheten
- Trene - gjerne med høy intensitet
- Isbading og badstue
- Jobbe - forutsatt at jobben er noe som tar fokus bort fra tankene
Håper noe av dette kan være til hjelp. Hold ut, og ikke gi opp!
Vennlig hilsen fra psykologen