Har adhd og tror jeg har dyspraksi, hva bør jeg gjøre?

Det er forståelig at du synes studiehverdagen kan være utfordrende og overveldende! Det er en livsfase hvor ofte veldig mye er opp til en selv å organisere, planlegge, strukturere og få oversikt over. Og når du har adhd og kanskje i tillegg mistenker dyspraksi skjønner jeg at det kan bli mye å forholde seg til.

Dyspraksi er som du sikkert vet en nevrologisk tilstand som påvirker personens evne til å planlegge og utføre motoriske oppgaver. Både fin- og grovmotorikk kan påvirkes og det er en forstyrrelse i hjernens evne til å koordinere bevegelser. Dette kan f.eks påvirke evnen til å skrive, balanse og delta i sport. Det kan også påvirke evnen til tidsoppfattelse og planlegge og organisere seg selv. Disse siste funksjonene påvirkes også ofte når  en har adhd. Det er ikke uvanlig at dyspraksi kan forekomme samtidig med f.eks adhd, autisme eller andre utviklingsforstyrrelser.  (Kilde: NHS UK national health service)

Her er noen innspill i forhold til det du lurer på:

• Om du har ønske om utredning av dyspraksi er nok det beste stedet å begynne at du kontakter fastlegen din, da denne skal ha kunnskap om hvor du kan henvises til utredning for dette og kan bistå med en slik henvisning.

• En del av vanskene med dyspraksi og adhd overlapper og en del av anbefalingene av tiltak er derfor også ganske like.

• En del studentsamskipnader har gruppetilbud til studenter med adhd. Der vil du kunne møte andre studenter som har noen av de samme utfordringene som deg og også lære mer om hva slags tilrettelegging og tiltak som kan være hjelpsomme for deg som student med adhd. Ikke minst er tilbakemeldingene fra de som deltar at det er veldig fint og godt å få møte andre studenter som strever med noe av det samme, og at det er godt å føle at en ikke er alene om å være forsinket eller streve med disse tingene.  Ta kontakt med din studentsamskipnad for å sjekke om de har slike grupper. 

• Noen læresteder (f.eks Universitetet i Bergen) har som del av tilretteleggings tiltak tilbud om å søke om studieassistent, som er en person (en annen student) som du kan ha kontakt med for hjelp til strukturering og planlegging av f.eks skolearbeid og gjøremål i hverdagen.

• Om du er usikker på hva slags tilrettelegging ditt lærersted tilbyr er det beste å søke på deres nettsider om tilrettelegging og drøfte med en studieveileder om hva slags tilrettelegging som kan være nyttig for deg. Jeg skjønner at det kan være vanskelig for deg å vite hva slags tilrettelegging du trenger, men at du sammen med studieveilederen kan se på hva slags ferdigheter du strever med i hverdagen og tenke tilrettelegging ut fra dette.

• En kan sammen med studieveileder også kontakte NAV Hjelpemiddelsentral for å få mer informasjon om ulike typer hjelpemidler som finnes for ulike vansker. For eksempel finnes det kognitive hjelpemidler som kan hjelpe med tidsstyring, planlegging og organisering samt hjelpemidler for lese og skrivevansker.

• Studenter som strever med en del psykiske eller fysiske utfordringer som går ut over fungeringen, kan også søke om studier med støtte via nav (en må da begynne med å melde seg som arbeidssøkende for å få oppnevnt en saksbehandler) som kan innebære at du får en fast person som følger deg opp.

• Tidligere fantes det en interesseforening for de med dyspraksi i Norge, men denne er for tiden dessverre ikke aktiv. ADHD Norge derimot er en aktiv forening for folk i Norge med adhd og har også mange gode nettressurser og aktive lokalavdelinger som arrangerer foredrag etc som er verdt å bli kjent med. 

Jeg håper noen av disse innspillene gir deg litt håp og litt mer oversikt, slik at du slipper føle deg så overveldet og alene!

Jeg legger ved en artikkel om tilrettelegging og en med studietips til deg med adhd som kanskje kan være nyttige for deg å lese.

Ønsker deg lykke til med studiene videre!