Hei! Jeg har merket at jeg noen ganger kan space helt ut og bli skikkelig varm. De gangene det hender, er jeg i situasjoner der det er trangt om plassen og mange folk. F.eks hvis det er mange på bussen og jeg må stå, eller i en butikk. Det skjedde senest i dag når jeg var med familien på en Kafe og jeg skulle bestille mat og det var en del folk der. Jeg ble plutselig veldig varm (kjennes som en kraftig feber der og da) og det føles litt som at hjernen ‘skrur seg av’. Alt jeg klarer er å komme meg vekk fra situasjonen. Det endte med at moren min måtte bestille mat for meg, fordi jeg ikke klarte selv.
Heldigvis skjer ikke dette ofte, men familie og venner reagerer når det skjer og jeg lurer selv på hvorfor kroppen min reagerer sånn. Jeg har ingen psykiske plager jeg er kjent med, er ganske sunn og spiser regelmessig og går heller ikke på noen medisiner. Hva kan årsaken være til at jeg reagerer sånn? Og må jeg bare finne meg i at det er sånn, eller er det noe jeg kan gjøre?
Det kan høres ut som du får en slags stress- eller fryktreaksjon når du er på steder med mange mennesker og det ikke er så lett å komme seg unna. Det er ikke uvanlig og mange opplever det uten at det er tegn på noen psykisk lidelse. Fra et evolusjonært perspektiv er det mulig å tenke seg at å ha mange ukjente personer tett inn på og å være på et sted det er utfordrende å komme seg vekk, er noe kroppen kan varsle om at kan være farlig - du får behov for å komme deg bort fra situasjonen.
Hjernens trusseldetektor - amygdala - er designet for å reagere fort og bredt. For eksempel når du går på en sti og skvetter til fordi du tror du har sett en huggorm, men der du etter noen sekunder innser at det bare var en pinne. Slik kan også trusseldektoren overreagere på at mange ukjente mennesker er tett inn på deg.
Du beskriver at du både blir varm og at det er som om hjernen skrur seg av. En måte å forstå dette på er kroppens kamp-flukt-respons. Når du står overfor noe "farlig", vil kroppen mobilisere til kamp eller flukt. Da slår hjertet raskere og blod pumpes ut til musklene, noe som gjør at kroppstemperaturen går opp og du blir varm. Hjernens oppgave blir å hjelpe deg til å komme deg vekk og i sikkerhet - alt annet (f. eks hva du skulle bestille av mat) blir nedprioritert. Fordi man ofte i slike situasjoner puster fortere, vil syre-base-forholdet i blodet endre seg, noe som kan gi opplevelse av å være fjern og svimmel. Pupillene utvides også i kamp-flukt-responsen. Da får du mer lys inn på netthinnen og omgivelsene kan oppleves som litt annerledes. Kanskje kan disse tingene forklare hvorfor du opplever at hjernen din skrur seg av når folk er tett på. I tillegg til kamp-flukt-responsen har kroppen en tredje utvei som iverksettes når flukt ikke er mulig. Den kan da gå i frys-modus. Frysmodus er blant annet kjennetegnet av at du blir fjern, ikke helt tilstede og er handlingslammet.
Det er en del faktorer som kan spille inn på om du får en slik stressrespons. Har du spist dårlig, sovet lite, har andre emosjonelle kvaler, underliggende fysiske problemer, etc. kan dette være faktorer som kan senke terskelen for at kroppen blir overveldet. Kanskje er dette noe av grunnen til at du bare opplever dette av og til. Det er viktig å vite at disse symptomene ikke er farlige, selv om de kan oppleves som ubehagelig.
Hvordan bli kvitt dette?
Å unngå situasjonene som trigger varmen og følelsen av at hjernen skrur seg av, kan medføre at symptomene forsterkes. Dette er fordi trusseldektorens overreaksjoner aldri blir avkreftet og den fortsetter å overreagere. Erfarer du heller at det ikke skjer noe farlig når symptomene inntreffer, vil trusseldetektoren gradvis bli mindre sensitiv. Det forutsetter også at når du er i situasjonen ikke unnviker på en eller annen måte. Går du f. eks fra situasjonen når symptomene tiltar, skapes det en ny kobling mellom situasjon og reaksjon, og problemet opprettholdes. Så det du kan gjøre er å oppsøke situasjonen, la symptomene komme og ikke unngå de eller situasjonen på noen måte. Da vil altså trusseldetektoren etter hvert ikke reagere like sterkt. Dette kalles for eksponeringsterapi og er noe du ofte kan få hjelp med hos din samskipnads helsetilbud. Det finnes også selvhjelpslitteratur for disse utfordringene, hvor jeg blant annet vil anbefale dette kurset.
Jeg vedlegger også en artikkel om angst, som beskriver disse mekanismer med unngåelse og eksponering.
Lykke til!
Vennlig hilsen, Psykologen