Så lenge jeg kan huske, har mat fortært tankene mine. Det handlet ikke bare om å nyte et deilig måltid, men heller en konstant opptatthet av hva jeg skulle spise neste gang og hvordan det ville påvirke vekten og utseendet mitt. Dette førte til en konstant besettelse av kalorier og porsjonsstørrelser, og frykt for «dårlig» mat. Som et resultat, begrenset jeg spisingen min eller kastet i meg alt jeg kunne komme over, for å kompensere for følelsene mine av skyld og skam.
Denne besettelse med mat tok opp så mye av min tid og energi. Jeg tenkte hele tiden på hva jeg kunne og ikke kunne spise, planla måltider og snacks, og veide og målte alt jeg puttet i munnen. Det var utmattende og ga lite plass til noe annet i livet mitt. Jeg prøvde alle mulige dietter og begrense spisingen min, men det så aldri ut til å være nok. Jeg var alltid sulten og hadde lyst på "forbudt" mat, og syklusen av restriksjoner og overspising tok aldri slutt. Det var en konstant kamp og førte til mye stress og angst.
Det var ikke før jeg begynte å jobbe med min mentale helse og ta tak i de underliggende problemene som drev mitt usunne forhold til mat, jeg kunne begynne å bryte ut av denne syklusen. Jeg lærte å lytte til kroppens sult- og metthetssignaler, og å fokusere på å nære meg selv med en rekke sunne, tilfredsstillende matvarer. I tillegg, lærte jeg også å gi slipp på ideen om at visse matvarer var "bra" eller "dårlige", og i stedet fokusere på å gi næring til kroppen min med en god, sunne og tilfredsstillende matvarer.
Det har vært en lang reise, og jeg har fortsatt dager hvor jeg sliter med matproblemene mine. Totalt sett har jeg imidlertid kommet langt i å lære å se mat på en mer positiv og sunn måte. Jeg er mer oppmerksom på mine spisevaner og mindre kontrollert av negative tanker og følelser. Det er en prosess, men jeg er trygg på at jeg kan fortsette å gjøre fremskritt og bygge et sunnere og mer positivt forhold til mat.