Spørsmål
Hei jeg flyttet til andre siden av landet for å studere. Jeg synes det er sikkelig vanskelig og bli kjent med de jeg går i klasse med. Føler att jeg egentlig ikke passer inn og at det er vanskelig sosialt. På grunn av det sosiale trives jeg veldig lite på studiet jeg har valgt. Jeg har ingen anelse om jeg skal velge å droppe ut etter dette semesteret er ferdig eller om jeg skal fortsette. Jeg vet innerst inne at jeg kommer til å angre på å slutte men føler også meg så utilpass i miljøet. Jeg har prøvd å bli kjent med flere men blir alltid avvist. Det begynner å føles ut som om jeg er problemet her og er rett og slett er rar. Jeg trodde virkelig at universitetet skulle bli annerledes, men det er nøyaktig likt som videregående.
Du står i en tøff situasjon, og ting har ikke blitt slik du har forventet. Og det er vondt og smertefullt. Jeg håper du har noen (familie, andre venner) du kan snakke med slik at du blir mindre alene.
Det er ikke rart at du begynner å lure på om det er du som er rar og problemet, når du kjenner at ting ikke går din vei. Vi mennesker er veldig glad i å finne en forklaring på hvorfor ting blir som de blir, og da er det jo enten å tenke at alle de andre er idioter eller at du er rar. Her håper vi at vi kan utvide med andre (mer nyttige) alternativer.
Noen ganger er det slik at det å starte på ny en ny plass med nye mennesker løser alt, andre ganger kan vi være preget av tidligere opplevelser på en måte som gjør at vi gjentar noen mønstre uten at vi ønsker det.
Forventninger
Det å ha et sterkt ønske og forventning om at nå skal alt bli bra, kjekt og livet endelig skal snu, kan også medvirke til at det blir ekstra mye press både på en selv og på det en opplever. Det er fort gjort å trekke seg tilbake og gi opp når ting ikke lever opp til forventningene.
Avvisning
Det å bli avvist er utrolig vondt for oss mennesker, vi er laget for å være i flokk. Vi har alle et behov for å høre til en gruppe, og det er helst når vi er utenfor en gruppe at dette behovet melder seg. For de som allerede er en del av gruppen er det ikke sikkert at det er like lett å komme på å inkludere andre. Da kan en bli mest opptatt av å ha det kjekt med den gruppen en har.
Fordi vi er så opptatt av å være en del av gruppen, er vi også alle var på avvisninger, og kan raskt kjenne oss avvist. Kan det være litt slik for deg?
Kanskje kan du tenke litt gjennom dette:
- Blir du møtt med nei, det er ikke plass til deg her. Eller er det mer diffuse avvisninger? "det passer ikke i dag" er ikke en avvisning, men kan fort oppleves slik
- Mange sitter på mobilen, og glemmer at det er en avvisning til kontakt med de rundt. Det kan kjennes trygt og godt ut, men åpner ikke for dialog.
- Hva har du allerede forsøkt for å inkludere deg selv?
- Handler det om samtaler som du ikke blir inkludert i eller ikke invitert på ting? Kan du være modig nok til å si direkte: "jeg vil gjerne være med neste gang dere skal på byen/på trening/ha kollokviegruppe"
- Hvis du begynner å gjøre en ekstra innsats, så vil det fremdeles ta litt tid før en blir gode venner.
Finne sin gjeng en annen plass
Akkurat som på videregående, så er vi på Universitetet tilfeldig plassert sammen med en gjeng andre mennesker. Det er ingen garanti for at en vil passe overens. Heldigvis er en stor forskjell fra videregående til universitetet, at en stor del av det sosiale ikke trenger å være med de en studerer med.
Det finnes en rekke organisasjoner og studentaktiviteter som tar utgangspunkt i hobbyer og interesser, og der er det lurt å melde seg på. Kanskje vil det være en ide å melde seg som frivillig, da vil du ha en tydelig rolle som kan gjøre det lettere å vite hva en skal gjøre. Gjennom aktiviteter kan du finne din egen gjeng, slik at det sosiale på studiet ikke blir lite viktig.
Det er nemlig enormt viktig for trivselen å ha en gruppe en tilhører, men det er ikke nødvendig at den gruppen er fra studiet. Som student er det også en god anledning til å teste ut noe nytt, kanskje en hobby en er interessert i eller en aktivitet en ikke har prøvd før.
Våre beste tips for å få nye venner:
- Det å være en del av et idrettslag er f.eks. en bedre måte å få venner på, enn å trene alene på treningssenter.
- Vær aktiv - ikke vent på å bli invitert, men inviter selv. Til alt fra små ting som å lese sammen i noen timer, spise lunsj sammen til å delta på gratis aktiviteter gjennom samskipnaden.
- Meld deg som frivillig, da vil du treffe folk jevnlig, og gjentakelse er ofte bra
- Våg å vise din sårbarhet, våg å dele - det skaper raskere nærhet
Det sosiale er viktig for å trives, og det er lov å endre studiested. Kanskje kan du snakke med en studieveileder eller familie for å hjelpe deg å sortere i tankene. Samtidig er det bare du som vet hva som blir rett for deg og du som må leve med valget du tar.
Vi ønsker deg masse lykke til <3
Vennlig hilsen fra psykologen og klinisk sosionom